Bestill plan. Den komplette veiledningen for å skrive en bokoversikt

En bokoversikt er en strukturert plan som en forfatter utvikler før han skriver en bok. Denne oversikten inkluderer en beskrivelse av kapitlene, plottlinjene, karakterene og viktige hendelser som vil skje i boken. En disposisjon hjelper forfatteren med å organisere tankene sine, utvikle et plott og sikre at historien utvikler seg logisk og sammenhengende.

Hvorfor bør jeg lage en bokoversikt?

Uansett hvilken type bokoversikt du velger, har planlegging før skriving mange fordeler. Å lage en plan vil hjelpe deg med å definere målene dine, holde fokus og fullføre manuskriptet raskere. Du trenger ikke bruke mye tid på å skissere, men noen (for det meste smertefrie!) forberedelser før skriving vil være godt brukt siden du ikke vil snurre hjulene mens du stirrer på en blank skjerm av død.

Når du starter med en disposisjon, knytter du ubevisst forbindelser og tenker på utkastet ditt selv når du ikke skriver aktivt. Mental skriving i dusjen er en av fordelene med å skissere fordi det tvinger tankene dine inn i hodet ditt. Sørg for å ha papir og penner spredt utover slik at du kan fange dine geniale ideer når de dukker opp i stedet for å la alle disse ideene forsvinne.

Hvis du har en skriveplan bøker generelt sett vil du være bedre i stand til å sette disse tankene på papir og komponere kapitler når du setter deg ned for å skrive. Dette betyr at den ferdige boken din vil være klar på kortere tid!

5 måter å skissere en sakprosabok på

Mest sakprosaforfattere finner diagrammer nyttige på grunn av bøkenes natur. Vanligvis krever skriving av sakprosa forskning og sitering av kilder (selv om mange romaner krever egen forskning!)

En oversikt vil hjelpe deg med å organisere forskningen din slik at den ikke blir overveldende, og den vil også hjelpe deg med å lage den beste strukturen for den ferdige boken.

1. Tankekart + bokoversikt

Tankekartleggingsmetoden krever at du oppretter en hjernedump basert på temaet for boken din. Skriv emnet ditt midt på et stykke papir, og bruk deretter linjer og ord for å tegne så mange sammenhenger som mulig. Det trenger ikke være fornuftig fra starten av – målet er å tenke fritt for å få alle ideene dine ut av hodet og inn på siden.

Du vil begynne å legge merke til sammenhenger mellom ulike kategorier av informasjon. Dette gjør det lettere å oppdage relevante «bokverdige» ideer. Du kan deretter trekke ut disse ideene fra tankekartet ditt og kombinere dem til en sammenhengende bokskisse. Vi anbefaler også å lage et tankekart for hvert kapittel du velger fra kildekartet. Dette vil hjelpe deg å organisere hele boken i kapitler. Morsomt og så enkelt - vi fortalte deg at det ville være (for det meste) smertefritt!

2. Bokoversikt etter kapitler

En kapittelbokoversikt er en avansert versjon av en enkel bokoversikt. For å komme i gang må du først lage en komplett liste over kapitler. Fordi hvert kapittel er oppført som en tittel, kan du senere legge til materiale eller flytte kapitler rundt etter hvert som utkastet skrider frem.

Lag en arbeidstittel for hvert kapittel og skriv dem opp i logisk rekkefølge. Du vil da fullføre hovedpunktene i hvert kapittel. Til slutt vil du koble til ressursene dine slik de vises i hvert kapittel, inkludert bøker, intervjuer og nettlenker.

3. Tegn omrisset av boken din

Kanskje ideen om en skriftlig plan er begrensende. Det er greit – det er et annet alternativ som kan appellere til din kreative side.

For å lage en bokkontur som dette, tegn bokkonseptet for hånd i sekvensiell rekkefølge. Det kan være så enkelt eller så komplekst du ønsker. Bruk gjerne en penn og spiralnotisblokk, eller ta den til neste nivå med farget media på papir størrelse med lerret Andre finner tilfredsstillelse i å skissere ideer med tørrslettemarkører på en hvit tavle eller gammeldags kritttegning på en tavle.

4. Bokstruktur ved hjelp av Scrivener

Hvis du liker å være superorganisert, kan Scrivener skriveprogramvare være noe for deg. Deres program for opprettelse av bokstruktur lar deg laste opp forskningen din, organisere den ved å flytte den og organisere den i mapper.

Programmet krever en ganske bratt læringskurve, noe som kan være en stor ulempe, spesielt hvis du har en tendens til å utsette og virkelig ønsker å få boken publisert raskt. Noen forfattere sier imidlertid at det har revolusjonert deres organisasjonsprosess for lengre stykker.

5. Vegg av klistremerker

Dette er for kreativ tenkning og en annen metode vi underviser på Self Publishing School. Alt du trenger er en tom vegg og en boks med lapper. Uansett hvor du går, ta det med deg notisblokk med klistremerker og tegn boken din i farten. Skriv ned ideene og inspirasjonen dine på klistrelapper når stemningen slår deg.

Fest deretter klistremerker med ord, fragmenter, bilder og uttrykk på veggen. Etter en uke med denne øvelsen, organiser disse ordene i en bokoversikt. Voila - enkelt, effektivt, kreativt!

Slik ser omrisset av boken ut:

1. Innledning eller prolog

Introduksjonen eller prologen i en bok er den første delen utformet for å introdusere leseren til historien og skape interesse for verket. Her er noen viktige aspekter ved en introduksjon eller prolog:

Book Plan - Problem.

Innledningen skal sette tonen og atmosfæren i boken. Det kan være mystisk, emosjonelt, actionfylt eller på annen måte engasjerende.

Bli kjent med verden.

Introduksjonen kan introdusere leseren til verden der hendelsene finner sted, så vel som de grunnleggende reglene for den verden. Dette er spesielt viktig i fantasy- eller science fiction-verk.

Bokoversikt - Introduksjon til handlingen.

Ofte inkluderer introduksjonen en spesifikk hendelse eller hendelse som setter handlingen i gang. Det kan være en mystisk hendelse, hovedpersonens første møte, eller noe annet.

Intrige.

Innledningen skal vekke interesse og spørsmål fra leseren. For å få ham til å lese videre, må han ønske å vite hva som skjer videre.

Bokoversikt - Formidle informasjon.

En introduksjon kan også brukes til å gi nøkkelinformasjon om verden, karakterer eller hendelser som vil være viktige senere i handlingen.

Attraktiv stil.

Det er viktig at introduksjonen er skrevet i en attraktiv stil som vil passe boken som helhet. Det kan være beskrivende, samtalende, lyrisk og så videre, avhengig av sjangeren og stemningen i arbeidet.

Forberedelse til hoveddelen.

Innledningen bør til syvende og sist forberede leseren på det viktigste deler av boken, og advarer ham om hva han kan forvente.

En prolog kan ha lignende funksjoner, men den brukes ofte til å introdusere et nøkkeløyeblikk eller et stykke historie som skjedde før de viktigste hendelsene i verket. Det er viktig at introduksjonen eller prologen er attraktiv og absolutt interesserer leseren.

2. Kapitler eller seksjoner.

Kapitler eller seksjoner er seksjoner der tekst er delt inn i en bok eller et annet dokument. De tjener til å organisere og strukturere materialet, noe som gjør det mer tilgjengelig og praktisk for leseren. Her er noen viktige aspekter ved kapitlene eller delene:

Struktur. Kapitler eller seksjoner representerer de viktigste strukturelle elementene i en bok. De kan kalles numre (kapittel 1, kapittel 2 og så videre). Overskrifter (Innledning, Del 1, Konklusjon), tegnnavn eller andre nøkkelord som gjenspeiler innholdet i hver del.
Funksjon. Kapitler eller seksjoner lar forfatteren organisere informasjon og hendelser. Hvert kapittel eller avsnitt kan ha sitt eget formål, mål og emne.
Overganger. Kapitler eller avsnitt gir også overganger mellom ulike deler av boken. De kan tjene som overganger mellom historiebuer, tidsperioder eller synspunkter tegn.
Navigasjon. Kapitler eller seksjoner gjør navigeringen enklere for leseren. De lar leseren enkelt finne spesifikke punkter i boken.

Bokoversikt

Aksenter. Hvert kapittel eller avsnitt kan fremheve visse punkter, hendelser eller ideer, noe som gjør dem mer merkbare for leseren.
Stil og humør. Kapitler eller seksjoner kan brukes til å lage forskjellige stiler og stemninger i en bok. For eksempel kan ett kapittel være skrevet i en fartsfylt og dramatisk stil, mens et annet er mer rolig og meditativt.
Fartskontroll. Ved å endre lengden og strukturen på kapitler eller seksjoner, kan forfatteren kontrollere tempoet i historien og lage plottopp og pauser.
Underoverskrifter. Kapitler eller seksjoner kan inneholde underoverskrifter, som ytterligere deler materialet i mindre deler, noe som gjør det lettere å forstå.

Kapitler eller avsnitt er et viktig element i litterær struktur som hjelper leseren å navigere i teksten og gjør leseopplevelsen mer tilfredsstillende og interessant.

3. tegn

Karakterer i litteratur og skjønnlitteratur er fiktive eller virkelige mennesker, dyr eller skapninger som bringes til live av forfatterens ord for å skape og utvikle et plot. De er viktige elementer i historien og kan ha ulike egenskaper, personlighetstrekk og roller i historien. Her er noen viktige aspekter knyttet til karakterene:

Fysiske trekk. Dette er en beskrivelse av karakterens utseende. Inkludert utseende, alder, kjønn, høyde, hår- og øyenfarge og andre fysiske egenskaper.
Psykologiske trekk. Disse aspektene beskriver karakteren, egenskapene, karaktermotivasjon og indre konflikter. De bestemmer hvordan en karakter oppfatter verden rundt seg og hvilke handlinger og avgjørelser han tar.
Rolle i handlingen. Hver karakter har en unik rolle i handlingen. Dette kan være en hovedperson, en antagonist, en bifigur, en venn, en alliert osv. En karakters rolle påvirker hvordan de samhandler med andre og hvordan handlingen utvikler seg.
Dialog og replikker. Karakterer kommuniserer med hverandre og med leseren gjennom dialoger og replikker. Det er en måte å formidle deres personlighet, holdninger, følelser og meninger.

Bokoversikt -

Karakter utvikling. Ofte går karakterer gjennom forandring og utvikling i løpet av en historie. Dette kan være intern personlig utvikling, skiftende relasjoner eller tilegnelse av nye ferdigheter.
Arketyper. Noen karakterer kan representere litterære arketyper, som frelserhelten, skurken, den kloke gamle mannen og andre.
Symbolikk. Karakterer kan symbolisere bestemte ideer, verdier eller bilder. De kan brukes til å formidle dype betydninger og temaer.
Forhold mellom karakterer. Interaksjonene mellom karakterer spiller ofte en viktig rolle i handlingen. Forhold kan være vennlige, romantiske, fiendtlige og så videre.
Navn og kallenavn. En karakters navn kan ha en viktig betydning eller symbolisere noe. Et kallenavn eller kallenavn kan også karakterisere en karakter.

Karakterer er en viktig del av litterære verk fordi de gir liv til en historie og hjelper leserne med å forstå og forstå hendelser. Velutviklede karakterer gjør skrivingen mer engasjerende og interessant.

4. Begivenheter. Bokoversikt

Hendelser i litteratur og fiksjon er nøkkeløyeblikk som oppstår i et plott som formidler handling, plotutvikling og interaksjoner mellom karakterer. Hendelser spiller en viktig rolle i å skape spenning, intriger og følelser hos leserne.

Her er noen aspekter knyttet til hendelser i litteratur:

Eksterne hendelser:

Dette er hendelser som skjer eksternt i forhold til karakterene, som naturkatastrofer, kriger, reiser, kriminelle intriger osv. De kan tjene som et bakteppe for utviklingen av handlingen.

Bestill plan. Interne hendelser:

Dette er hendelsene som skjer i karakterene, som interne konflikter, tanker, beslutninger og følelsesmessige opplevelser. Interne hendelser er viktige for å forstå utviklingen av karakterer.

Klimaks hendelser:

Disse hendelsene representerer vendepunkter i handlingen som fører til løsningen av konflikten. Klimatiske hendelser skaper ofte et høydepunkt av spenning og drama.

Bestill plan. Tilbakeblikk og montasjer:

Forfattere kan bruke tilbakekalte hendelser og sceneendringer for å skape kompleks narrativ struktur og avsløre informasjon til rett tid.

Tilfeldige hendelser:

Noen ganger kan tilfeldige hendelser introdusere en uventet vri på handlingen, som tilfører verket uforutsigbarhet og interesse.

Bestill plan. Konflikter:

Hendelser oppstår ofte fra konflikter, enten interne eller mellommenneskelige. Konflikter kan være store plotdrivere.

Symbolske hendelser:

Noen ganger brukes hendelser til å symbolsk representere bestemte ideer eller temaer i en tekst.

Tomteutvikling:

Hendelsesforløpet danner handlingen i verket. Ulike hendelser henger sammen og fører til en logisk utvikling og oppløsning av historien.

Hendelser innen litteratur er med på å skape en fartsfylt og spennende historie som fanger lesernes oppmerksomhet og holder deres interesse. De hjelper også med å utvikle karakterer, identifisere temaer og ideer og formidle følelsene og atmosfæren i arbeidet.

5. Klimaks

Klimakset (eller klimakset) er et nøkkelpunkt i et skjønnlitterært verk, det høyeste punktet for spenning og drama i handlingen. På klimakset nås vanligvis konflikten som stammer fra karakterenes handlinger og beslutninger, og løsningen av handlingen begynner.

Viktige kjennetegn ved klimaks:

Spenning. I dette øyeblikket akkumuleres maksimal spenning, og leseren eller seeren er i en tilstand av spenning og angst. Konflikten som har utviklet seg gjennom hele arbeidet, når sitt høydepunkt.
Beslutninger og handlinger. I dette øyeblikket tar karakterene viktige avgjørelser og tar handlinger som bestemmer det videre hendelsesforløpet.
Plottevri. Klimakset kan bringe en uventet vri på handlingen og endre hendelsesforløpet.
Interne endringer. Ofte på klimakset skjer det interne endringer i karakterene. De kan ta viktige avgjørelser, endre tro eller revurdere verdiene sine.
Avslutte konflikten. Som et resultat fører klimakset til løsning av hovedkonflikten i arbeidet. Det kan være seier eller nederlag, omvendelse eller aksept, og så videre.
Følelsesmessig påvirkning. Klimakset skaper ofte en sterk følelsesmessig innvirkning på leseren eller seeren. Det kan forårsake blandede følelser av glede, sorg, lettelse eller skuffelse.

Klimakset fungerer som et viktig punkt i plottstrukturen, noe som gjør handlingen mer interessant og spennende. Dette er poenget hele historien bygger mot og ofte etterlater et varig inntrykk på publikum.

6. Utvikling og oppløsning

Utvikling og oppløsning er viktige aspekter i plott og narrativ struktur i litteratur og film. De forholder seg til hvordan handlingen utvikler seg og hvordan hovedhendelsene og konfliktene i arbeidet løses.

Utvikling (narrativ introduksjon): Utvikling i et plot inkluderer alle hendelsene, handlingene og endringene som skjer etter at historien begynner. Dette er stadiet der leseren eller seeren lærer mer om karakterene, komplikasjonene og konfliktene. Utvikling kan omfatte introduksjon av nye karakterer, plottvendinger, utvikling i forhold og temaer, og til og med interne endringer i karakterer. Det bygger på innledningen og skaper spenning, interesse og intriger som holder publikums oppmerksomhet.
Oppløsning (konklusjon): Løsning er konklusjonen av et plott og løsningen av dets store konflikter og problemer. Dette er stadiet der leseren eller seeren lærer hvordan konflikter løses, hva som skjer med karakterene etter alle hendelsene og hvordan historien deres ender. Løsningen kan være glad eller trist, og det avhenger av konfliktens natur og hvilke avgjørelser karakterene tok.

Utvikling og oppløsning er viktige elementer i plottet. De bidrar til å skape en komplett og interessant historie. Godt planlagte utviklings- og oppløsningsstadier lar lesere eller seere samhandle med verket, oppleve hendelser med karakterene og få tilfredshet med hvordan historien ender.

7. Konklusjon

Konklusjon er den siste delen av teksten, der resultatene oppsummeres, konklusjoner trekkes eller en siste tanke uttrykkes. I ulike kontekster og teksttyper kan en konklusjon ha ulike funksjoner.

I akademiske eller vitenskapelige arbeider. Bokoversikt:

Konklusjon oppsummerer resultatene av forskningen, oppsummerer resultatene og konklusjonene som er oppnådd.
Her kan forfatteren bekrefte eller avkrefte hypotesen. Forklar viktigheten av forskningen din og dens praktiske anvendelser.
Konklusjonen gir også ofte anbefalinger for fremtidig forskning eller praktiske grep.

Litterære eller kunstneriske tekster:

Konklusjon lukker handlingen og slipper spenninger ved å løse viktige konflikter og problemer.
Dette er øyeblikket da leseren får svar på spørsmål og lærer hvordan karakterenes skjebne ender.
Konklusjonen kan være enten glad eller trist, avhengig av sjangeren og stemningen i arbeidet.

I forretningsdokumenter eller offisielle dokumenter. Bokoversikt:

Konklusjon kan inkludere å oppsummere hovedpunktene i den foregående teksten og tydelig uttrykke en beslutning eller anbefaling.
Konklusjonen kan også inneholde en takk, kontaktinformasjon eller et forslag til neste trinn.

Konklusjonen spiller en viktig rolle i tekstens struktur. Det hjelper leseren eller publikum å forstå essensen og viktigheten av informasjonen eller plottet som presenteres.

Omrisset av en bok kan være veldig detaljert eller løsere, avhengig av forfatterens preferanser. Det bidrar til å opprettholde strukturen og integriteten i arbeidet og gjør skriveprosessen enklere.

Reiseforfatter

Karakter bakgrunn

Fiktiv karakter

Å skrive skurker i en bok. Komplett guide

ABC