Et budsjett er en økonomisk plan eller estimat av inntekter og utgifter for en bestemt tidsperiode. Det refererer til finansiell planlegging knyttet til utgifter, utgifter, salgsvolum, inntekt, mengde ressurser, eiendeler, forpliktelser, kontantstrømmer osv. Regjeringer, bedrifter, organisasjoner, selskaper, familier eller enkeltpersoner bruker budsjetter for å uttrykke hvor mye penger de vil bruke . gjøre og bruke over en periode.

Budsjett er mer enn bare et finansielt eller økonomisk begrep. Det er en livsstil. Et budsjett kan ha mange definisjoner avhengig av bruken. Men for å gi en generell idé, er et budsjett, mer presist, en utgiftsplan basert på de økonomiske målene til et individ og en organisasjon. Denne planen er basert på inntekt og utgifter for å sikre balanse når du bruker penger. Det kan også defineres som et estimat på hvor mye penger du vil tjene og bruke over en viss periode, for eksempel en måned eller et år.

Kapitalinvestering - definisjon, eksempel og fordeler

Hva er budsjettet?

Budsjettering er definert som prosessen med å lage en utgiftsplan for å allokere økonomi for å oppnå et bestemt mål. Budsjettet brukes innenfor fagområdene finans, økonomi og regnskap. Selv om det har en lignende betydning, er det en økonomisk plan basert på mottatte inntekter og påløpte utgifter. Budsjettet er planlagt for en tid, for eksempel for en måned eller et år.

Et personlig eller individuelt budsjett planlegges vanligvis for en kortere periode, for eksempel en måned eller et kvartal. Et konsernbudsjett, for eksempel et bedriftsbudsjett eller et nasjonalbudsjett, dekker en lengre tidsperiode, for eksempel 1 år til 5 år. Selv forretningsreisende budsjetterer når de lager økonomiske planer for turene sine. Noen få andre ord som alternativt brukes for budsjett er utgiftsplaner, økonomiske planer, etc.

Betydningen av budsjetter.

Ordet budsjett betyr å lage en utgiftsplan for å nå ulike økonomiske mål ved å bruke tilgjengelige midler.

Ulike mennesker har forskjellige måter å kontrollere budsjettet sitt på. Noen skriver ned sine behov og setter et budsjett deretter. Det er mange gratis budsjetteringsapper på nettet som folk bruker.

Det er mange måter å sette et budsjett på, og ingen av dem er best eller riktig. Alle har sin egen måte å kontrollere sine finansiere. En smart måte å budsjettere på er 50/30/20-metoden. I denne metoden, etter fradrag for skatt, gjenstår alt penger delt i forholdet 50:30:20. 50 % går til nødvendigheter. 30 % brukes på ønsker. 20 % på sparing og gjeldsbetalinger.

Fra myndigheter og bedrifter til enkeltpersoner eller organisasjoner, alle krever økonomiske planer i henhold til anslåtte inntekter og utgifter. Selv lånet utlån selskapet gjør sine økonomiske planer i henhold til kreditt score og andre faktorer av personen.

La oss nå se på de forskjellige typene budsjetter som vanligvis finner sted:

Vanlige typer budsjetter

Budsjettering er et sentralt verktøy for planlegging og kontroll i økonomi- og ledelsesaktiviteter. Her er hovedtypene budsjetter som brukes på ulike felt:


1. Driftsbudsjett

Dekker selskapets daglige aktiviteter og inkluderer:

  • Inntekt: Salgs- eller inntektsprognose.
  • utgifter: produksjonskostnader, lønnskostnader, husleie og andre driftsutgifter.

target: Styre driften og bestemme lønnsomhet.


2. Kapital. 

Fokuserer på langsiktige investeringer, som å kjøpe utstyr, bygge bygninger eller utvikle nye produkter.

target: Vurdere lønnsomheten og effektiviteten til store prosjekter.


3. Økonomisk budsjett

Gjenspeiler bevegelsen av kontanter, kreditter, lån og andre økonomiske ressurser. Består av:

  • Kontantstrømbudsjett.
  • Saldoprognose.

target: Håndtere likviditet og forebygge knapphet.


4. Strategisk. 

Dekker et selskaps langsiktige mål og strategier, vanligvis for en periode på 3 til 10 år.

target: Støtte implementeringen av organisasjonens misjon og visjon.


5. Fleksibelt budsjett

Kan justeres basert på endringer i produksjon eller salg.

target: Tilpasning av budsjettet til reelle forhold.


6. Statisk. 

Den er kompilert for et spesifikt volum av produksjon eller salg og endres ikke.

target: Kostnadskontroll under stabilitetsforhold.


7. Markedsføringsbudsjett

Fokusert på planleggingskostnader for å markedsføre produkter eller tjenester. Inkluderer utgifter til annonsering, PR, digitale kampanjer.

target: Optimalisering av kostnader for markedsaktiviteter.


8. Prosjektbudsjett.

Laget for et spesifikt prosjekt og inkluderer kostnader knyttet til gjennomføringen.

target: Sikre at prosjektet fullføres innenfor de tildelte ressursene.


9. Personlig eller familiebudsjett

Brukes til å administrere personlig eller familieøkonomi. Inkluderer inntekter, obligatoriske utgifter og sparing.

target: Overvåke økonomisk tilstand og planlegge fremtidige utgifter.


10. Stat.

Utviklet på statlig eller regionalt nivå. Det er delt inn i inntekter (skatter, avgifter) og utgifter (sosiale programmer, infrastruktur).

target: Sikre økonomisk stabilitet og utvikling av landet.


Hver type budsjett har sine egne mål, verktøy og prinsipper, som tilpasses avhengig av omfang og mål.

Hva er de 3 typene statsbudsjett?

Hvert år kunngjør unionsfinansministeren nasjonalbudsjettet for et gitt regnskapsår eller regnskapsår.

I likhet med et budsjett som en person planlegger på et personlig nivå, er et statsbudsjett et nasjonalt finansdokument som inkluderer mottatte inntekter og utgifter påløpt i løpet av året.

Det er hovedsakelig 3 typer budsjett: balansert budsjett, overskuddsbudsjett og underskuddsbudsjett. La oss se på dem også -

1. Balansert budsjett

Når estimerte offentlige utgifter tilsvarer estimerte inntekter, er det et budsjett i balanse.

Eksperter innen økonomi og finans anser denne typen budsjett for å være en ideell form for finansiering både på det personlige og samfunnsmessige nivå. Men haken er at et slikt budsjett er vanskelig å opprettholde, spesielt i et miljø med konstant inflasjon.

2. Overskuddsbudsjett.

Når den forventede inntekten overstiger de planlagte utgiftene for et gitt regnskaps- eller regnskapsår, er det et budsjett med overskudd. Dette er enkle ord som betyr at statens inntekter fra skatt er mer enn de brukte på offentlige velferdsordninger.

Er dette en god form for budsjett da det indikerer landets økonomiske helse, noe som betyr at det er ekstra midler som kan brukes til å betale kontingent? Dette budsjettet hjelper også økonomien på sikt.

Dette budsjettet forbereder også landet på inflasjonssituasjoner. Men i scenarier med deflasjon, økonomisk sammentrekning eller resesjon anses dette budsjettet som uegnet for økonomien.

3. Budsjettunderskudd

Når estimerte planlagte utgifter overstiger estimerte inntektsinntekter for et gitt regnskapsår, kalles det et underskuddsbudsjett. Dette er et passende budsjett som er nyttig i tider med økonomisk nedgang. Det er også nyttig for å øke sysselsettingsnivået.

Dette budsjettet under en lavkonjunktur skaper ytterligere etterspørsel, noe som bidrar til økonomisk vekst. Men en ulempe med dette underskuddsbudsjettet er at det kan føre til overdrevne utgifter, noe som vil føre til opphopning av gjeld.

Fordeler med budsjetter.

Budsjett er viktig for alle. Et budsjett er avgjørende for å få en følelse av økonomisk disiplin. Fordelene med budsjettering er tilgjengelig for alle, enten de er økonomisk rike eller fattige.

Et budsjett er like viktig for en person som opplever økonomiske vanskeligheter som for en økonomisk trygg person. Det oppfordrer deg til å overvåke midlene dine og deretter planlegge utgiftene dine. Å ha en økonomisk plan, for eksempel et budsjett, sikrer at en person enkelt kan nå sine økonomiske mål.

Nedenfor er noen fordeler med budsjettering eller økonomisk planlegging:

1. Det hjelper deg å forstå forholdet ditt til penger.

Å spore din nåværende inntekt og deretter planlegge utgiftene dine kan hjelpe deg med å finne ut hvor mye du trenger å spare eller bruke.

Dette er med på å bestemme den økonomiske modellen og gjøre justeringer deretter. Det er tider når man kan spare mye, men sporing av utgifter kan bidra til å eliminere unødvendige utgifter som en person gjør.

2. Det hjelper deg å spare til fremtiden.

Budsjettering for å nå dine økonomiske mål bør inkludere en del for sparing. Et godt budsjett vil være ufullstendig dersom det ikke legger en viss, stor eller liten del av inntekten inn i sparing.

Sparing er veldig viktig siden ingen vet når en person går tom for penger. Å sette et budsjett kan hjelpe deg med å gjøre justeringer for å spare penger for en nødsituasjon eller for fremtiden.

3. Hjelper deg å holde deg eller komme deg ut av gjelden.

Overforbruk kan virke som et mindre problem, men det kan ha stor innvirkning på dine langsiktige økonomiske mål. Overforbruk kan også føre til gjeld. Hvis en person allerede har større eller mindre gjeld, bør han ikke bruke for mye inntekt. Å spore forbruket ditt på forhånd kan hjelpe deg å unngå dette overforbruket.

Budsjettering kan også hjelpe deg med å bli kvitt eksisterende gjeld hvis du bruker og planlegger klokt. Dermed er et budsjett nødvendig for å unngå gjeld eller komme seg ut av eksisterende gjeld.

4. Lindrer stress.

Som nevnt ovenfor hjelper et budsjett deg med å spare penger for fremtiden eller ha ekstra midler til nødssituasjoner. Smart budsjettering kan hjelpe deg med å holde deg unna gjeld; Hvis noen allerede er i gjeld, kan budsjettering bidra til å kvitte seg med gjeld.

Økonomisk belastning er en betydelig årsak til klinisk stress. Budsjettering kan hjelpe deg med å planlegge for disse situasjonene og holde deg på sporet for å nå dine økonomiske mål. Et budsjett kan bidra til å lindre stress forårsaket av økonomi.

5 budsjetteringsmetoder å vurdere

1. Nullbasert budsjett.

Grunnlaget for dette budsjettet kan hentes fra navnet. Et nullbasert budsjett er et enkelt konsept der mottatte inntekter minus utgifter skal være lik null.

For folk som har en vanlig inntektskilde, er denne budsjetteringsmetoden best egnet for dem. Selv om det ikke er nevnt i dette budsjettet, er det viktig at noen penger gjenstår som besparelser.

2. Betal selv budsjett først.

Som navnet tilsier, er det først og fremst fokusert på å betale tilbake privatøkonomien. Dette budsjettet prioriterer sparing og nedbetaling av gjeld fremfor andre utgifter.

Når en person får betalt, må han sette av et fast beløp til sparing og nedbetaling av gjeld; i tillegg til dette kan resten brukes av brukere etter eget ønske.

3. Budsjett for konvoluttsystemet.

Svært lik den første metoden vi diskuterte, nullbasert budsjettering. Men den store forskjellen er at det må gjøres med ekte penger.

Denne metoden foreslår å spare penger i henhold til utgifter i konvolutter. Bruk deretter bare beløpet fra konvoluttene og prøv å ikke ta det fra en annen konvolutt.

4. 50/30/20.

En veldig populær budsjetteringsmetode er 50/30/20-metoden. I denne metoden, etter at skatt er tatt ut, deles eventuelle gjenværende penger i forholdet 50:30:20. 50 % går til nødvendigheter.

30 % brukes på ønsker. 20 % på sparing og gjeldsbetalinger, hvis noen.

5. Ingen budsjett.

Det kan virke unødvendig og ubrukelig, men som navnet tilsier handler metoden utenfor budsjettet ikke om å ha et budsjett, men om å sjekke saldoen på kontoen, kjenne til de gjentagende regningene på kontoen, sette av kontanter til sparing og nedbetaling av gjeld. og deretter bruke det som er igjen uten å overtrekke kontoen din.

Bruk denne metoden bare når du har tilegnet deg disiplin. Et annet tips for å holde seg til dette budsjettet er å kun bruke et debetkort til utgifter.

Konklusjon!

Med tanke på at vi har diskutert begrepsbudsjettet, er det nå klart at det er en viktig og integrert del av vårt økonomiske liv. Et budsjett kan hjelpe deg med å bli kvitt gjeld og også bygge opp sparing. Det hjelper også å disiplinere utgifter, noe som forhindrer overforbruk.

Et budsjett kan settes på et personlig eller individuelt nivå, et fellesskapsnivå eller et gruppenivå. Uansett hvilken metode som er riktig for deg og passer dine behov, velg din metode deretter.

Det viktigste er å utvikle en budsjetteringsvane slik at du kan administrere økonomien din på en måte som hjelper deg med å forbedre din økonomiske helse samt oppnå dine økonomiske mål. Se fremover og begynn å lage et budsjett slik at du kan administrere økonomien din uten å bekymre deg.

Typografi ABC

1. Hva er et budsjett?

Et budsjett er en økonomisk plan som beskriver anslåtte inntekter og utgifter for en bestemt tidsperiode. Det hjelper med å planlegge og kontrollere økonomiske aktiviteter, og sikrer balanse mellom utgifter og inntekter.

2. Hvilke typer budsjetter finnes?

  • Personlig budsjett: Planlegging av inntekter og utgifter til en person eller familie.
  • Bedriftsbudsjett: Økonomiplan for en bedrift eller organisasjon.
  • Statsbudsjettet: Plan over statens inntekter og utgifter for en viss periode.
  • Prosjektbudsjett: Økonomiplan for et konkret prosjekt.

3. Hvorfor trenger du et budsjett?

Et budsjett hjelper:

  • Kontroller utgifter: Vær forsiktig så du ikke bruker mer enn du tjener.
  • Oppnå økonomiske mål: Planlegg og spar penger til større kjøp eller investeringer.
  • Vurder økonomisk tilstand: Forstå hvor mye penger som er tilgjengelig og hvor mye som trengs for å dekke fremtidige utgifter.
  • Ta informerte beslutninger: Fordel ressurser rimelig og planlegg utgifter.

4. Hvordan lage et personlig budsjett?

  1. Bestem inntekten din: Vurder alle inntektskilder (lønn, investeringer, husleie osv.).
  2. Bestem utgifter: Del utgifter inn i faste (leie, verktøy) og variable (dagligvarer, underholdning).
  3. Sammenlign inntekter og utgifter: Sørg for at inntekten din dekker alle utgiftene dine. Hvis ikke, juster utgiftene eller finn måter å øke inntekten på.
  4. Sett økonomiske mål: Bestem deg for hva du vil spare penger til (ferie, kjøp av bil, investering).
  5. Hold styr på budsjettet ditt: Overvåk og juster budsjettet ditt regelmessig basert på endringer i inntekter og utgifter.

5. Hvordan utarbeide et bedriftsbudsjett?

  1. Analyse av dagens økonomiske tilstand: Estimering av løpende inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld.
  2. Inntektsplanlegging: Forutsi fremtidig salg, tjenester eller andre inntektskilder.
  3. Utgiftsplanlegging: Estimering av fremtidige kostnader til produksjon, husleie, lønn, markedsføring og andre driftsutgifter.
  4. Sette budsjettmål: Definere mål og mål som skal oppnås innen en viss periode.
  5. Overvåking og justering: Overvåk budsjettfremdriften regelmessig og foreta justeringer etter behov.

6. Hvilke komponenter inneholder budsjettet?

  • Inntekt: Alle kontantkvitteringer, inkludert lønn, investeringer, salg osv.
  • utgifter: Alle utgifter inkludert husleie, verktøy, dagligvarer, transport osv.
  • Lagrer: Penger satt av til fremtiden eller til uventede utgifter.
  • Investering: Penger investert i ulike finansielle Verktøy eller eiendeler.

7. Hvilke budsjetteringsmetoder finnes?

  • Inkrementell budsjettering: Basert på forrige budsjett med mindre endringer.
  • Nullbudsjettering: Enhver utgift må begrunnes fra bunnen av.
  • Programbudsjettering: Budsjettering etter program eller prosjekt.
  • Konstant budsjettering: Konstante budsjettjusteringer gjennom året.

8. Hvordan kontrollere budsjettgjennomføringen?

  • Regelmessig overvåking: Spor ofte inntekter og utgifter.
  • Avviksanalyse: Analyse av avvik mellom planlagte og faktiske indikatorer.
  • Budsjettjustering: Gjør endringer i budsjettet avhengig av resultatene av analysen.

9. Hvilke feil begås ofte når man lager et budsjett?

  • Feilvurdering av inntekter og utgifter: Utilstrekkelig nøyaktig prognose.
  • Ignorerer små utgifter: Ufullstendig regnskapsføring av alle kostnader.
  • Mangel på reserve: Ikke tatt hensyn til uforutsette utgifter.
  • Uregelmessig overvåking: Manglende regelmessig oppfølging av budsjettgjennomføring.

10. Hvorfor er det viktig å ha et nødfond i budsjettet?

Et nødfond hjelper deg med å takle uventede utgifter som medisinske utgifter, bilreparasjoner eller tap av jobb. Dette gir økonomisk trygghet og stabilitet.