Bottom-Up-budsjettering er en budsjettutviklingsmetodikk der detaljerte planer og estimater lages på lavere nivåer i en organisasjon, og deretter blir disse detaljene aggregert og godkjent på høyere ledelsesnivåer. Denne prosessen lar deg mer nøyaktig ta hensyn til behovene og reelle evner til ulike avdelinger og ansatte i organisasjonen.
Hovedtrekkene ved nedenfra og opp-budsjettering er:
- Deltakelse på alle nivåer. Alle nivåer i organisasjonen, fra lavere nivåer til toppledelsen, er involvert i utviklingsprosessen budsjett. Dette inkluderer ledere og ansatte på operativt nivå.
- Detaljerte planer. Avdelinger utvikler sine egne detaljerte budsjetter, tar hensyn til deres spesifikke oppdrag, ressurser og behov.
- Rapportering og begrunnelse. Divisjoner gir rapporter og begrunnelser for sine budsjettforespørsler, slik at ledelsen kan få en dypere forståelse av hver divisjons motivasjoner og forventninger.
- Aggregering og godkjenning. Data fra avdelinger er aggregert og vurdert på høyere nivåer ledelse. deretter budsjettet godkjennes og overordnet plan blir grunnlag for økonomisk planlegging og kontroll.
Fordelene med bottom-up-budsjettering inkluderer mer nøyaktige ressursanslag, ansattes deltakelse i beslutningsprosessen og forbedret ansvarlighet for resultater på alle nivåer i organisasjonen. Men dette metoden kan også kreve mer tid og ressurser å samle inn, aggregering og analyse av informasjon.
Hva er bottom-up-budsjettering?
Bottom-up-budsjettering er definert som en budsjetteringsprosess som begynner med det laveste avdelingsbudsjettet og beveger seg oppover til det øverste nivået i organisasjonen for å produsere det endelige budsjettet for hele selskapet.
I nedenfra og opp-tilnærmingen fastsettes det samlede budsjettet basert på hver avdelings prognoser for kostnader, utgifter, ansattes lønn eller lønn, administrative utgifter osv. for neste regnskapsperiode. Generelt sett innebærer nedenfra-og-opp-budsjettering at en organisasjons budsjett implementeres fra bunnen og opp.
Prosessen starter fra bunnen og går deretter gradvis fremover
opp organisatoriske nivåer. Selv om avdelingsspesifikke budsjetter utarbeides og presenteres av avdelingsledere, vil de først bli implementert etter godkjenning fra toppledelsen. Siden denne tilnærmingen tar hensyn til ansattes behov og selskapets retningslinjer, kan selskapet vokse videre.
Alle avdelinger må samarbeide i denne metoden. Derfor er det viktig å sikre at nedenfra og opp-tilnærmingen går knirkefritt. Nøkkelen er at alle ansatte forstår organisasjonens visjon og misjon.
Bottom-up bedriftsbudsjetteringsprosess.
Bottom-up-metoden garanterer valg nok penger til hver avdeling.
Den lavere ledelsen i hver avdeling utarbeider eget budsjett i henhold til planlagte prosjekter, estimerte kostnader for enkeltkomponenter, innkjøp av utstyr, kontorrekvisita og foregående års budsjett.
Ved å budsjettere nedenfra og opp kan ansatte fokusere på det som er viktig for dem. Det hjelper også avdelinger med å planlegge sine prosjekter for neste regnskapsår.
1. Identifiser de ulike divisjonene i selskapet. Budsjettering.
Bottom-up-tilnærmingen starter fra de lavere nivåene i selskapets hierarki. Det første trinnet er å dele opp bedriften i avdelinger. Identifisere hver avdeling gjør det lettere å få avdelingsbudsjettanslag.
Ansatte i hver avdeling kan lage en liste over prosjekter for det kommende året. Avdelingslederen kan da enkelt lage en kostnadssjekkliste for hvert prosjekt. Filialer kan også inkludere sine administrative utgifter i sjekklisten.
Noen ganger kan en avdelings budsjett være stort, og utgjøre en betydelig del av selskapets budsjett. Denne avdelingen kan deles inn i divisjoner for en smidig evalueringsprosess.
2. Oppmuntre hver avdeling til å lage en liste over utgifter.
Med en liste over prosjekter og kostnadsoverslag utarbeidet, kan avdelingsledere lage en kostnadsprognose. Alle avdelingskostnader er oppsummert og presentert som avdelingskostnadsestimater.
Økonomiavdelingen holder avdelingsledere ansvarlige for å inkludere mulige og nødvendige utgifter. Dermed er budsjettanslaget nøyaktig og budsjettutgiftene er grundige.
3. Legg sammen utgiftene for hver avdeling. Budsjettering.
Det totale budsjettet til selskapet oppnås ved å legge til budsjettanslagene for alle avdelinger. Avdelingsledere får mulighet til å lage et budsjett for sin avdeling.
Det samlede budsjettet er ikke den endelige vurderingen av selskapet. Før ferdigstillelse av selskapets budsjett gjennomgår toppledelsen alle avdelingsprognoser.
4. Studer hver avdelings budsjetter.
Mens kravene til hver avdeling må oppfylles, må toppledelsen også vurdere årlige budsjettbevilgninger. Budsjettanslaget skal samsvare med målene og målene til selskapet.
Toppledelsen gjennomgår budsjettanslagene for hver avdeling. Den tar opp spørsmål om avdelingsbudsjettanslag som er svært lave eller for høye. Eventuelle utilfredsstillende vurderinger diskuteres med relevante avdelingsledere for å gjøre nødvendige endringer.
5. Fullfør budsjettanslaget. Budsjettering.
Når toppledelsen er fornøyd med budsjettanslaget, anbefaler den det til økonomiavdelingen. Et selskaps fortjeneste og tap analyseres over lang sikt.
Økonomiavdelingen godkjenner budsjettoverslaget og fastsetter selskapets samlede budsjett. Deretter fordeler han midlene mellom de ulike avdelingene.
Top-down budsjetteringsprosess vs. bottom-up budsjetteringsprosess
Når bedrifter skal velge om de skal bruke en top-down eller bottom-up budsjetteringsmetode, må bedrifter forstå forskjellene mellom dem og hvordan de passer sammen. Dette er elementer i en større planleggingsprosess kjent som top-down og bottom-up planlegging.
Å velge en budsjetteringsmetode basert på teoretiske resultater er vanlig, men det er ikke sikkert at det gir optimale resultater når det brukes i praksis. Bottom-up-budsjettering kalles noen ganger en mer avansert versjon av top-down-budsjettering. Dette er ikke sant, og de er to forskjellige disipliner innen budsjettering.
Avdelinger skal utarbeide budsjetter innenfor topplederstillingen i ovenfra-og-ned-budsjettet. Avdelinger utarbeider sine budsjettanslag og sender dem til toppledelsen på en nedenfra og opp-budsjettbasis.
En ovenfra og ned tilnærming til budsjettering er vanligvis raskere. Dette kan imidlertid føre til at avdelinger sliter med å holde seg innenfor budsjettbeløpene sine fordi ledelsen kanskje ikke er klar over alle kostnadene som er involvert. Top-down budsjettering har også færre moralske fordeler.
Disse to hovedmetodene er de mest brukte budsjetteringsmetodene. På den ene siden sparer et budsjett ovenfra og ned tid, men kompromitterer en fullstendig forståelse av hver avdelings krav. Som et resultat kan enkelte avdelinger være ute av stand til å fungere effektivt innenfor grensene satt av toppledelsen.
På den annen side oppmuntrer et nedenfra og opp-budsjett ansatte tar ansvar for prosessen og bruker sin erfaring i avdelingene de leder. derimot avdelingsresultater samsvarer kanskje ikke alltid med overordnede mål organisasjon.
Fordeler med bottom-up-budsjettering.
1. Nøyaktighet.
Bottom-up-budsjettering har vanligvis fordelen av å være ganske nøyaktig fordi hver avdeling i organisasjonen er klar over sine utgifter og ressurser.
Å legge sammen budsjettanslag fra hver avdeling kan resultere i nøyaktige budsjetter for selskapet som helhet.
2. Motivasjon. Budsjettering.
Ansatte som er ansvarlige for å lage budsjetter, jobber vanligvis hardere enn andre for å nå selskapets mål.
Fordi de får økonomisk ansvar, får de en følelse av eierskap.
Dette forbedrer ansattes moral og pålitelighet. De blir tross alt lenge i selskapet.
3. Avdelingsbehov.
Seniorledelsen har kanskje ikke en detaljert forståelse av hvert program og kan kanskje ikke bestemme hvor de skal tildele ressurser. En nedenfra og opp-tilnærming bidrar til å tilpasse seg behovene til avdelingen for å nå sine mål.
Siden ansatte ved hver avdeling utarbeider budsjettoverslag, er kravene tydelig angitt i estimatrapporten.
4. Åpenhet. Budsjettering.
Avdelingens kostnader og ressurser presenteres så tydelig som mulig. Ansatte fra hver avdeling er involvert i budsjettvurdering.
Fordelingen av midler og utgifter gjort av avdelingen er kjent for alle ansatte ved avdelingen. Åpenhet bidrar til å bygge tillit hos ansatte i selskapet.
Ulemper med budsjettering nedenfra og opp
1. Mangel på koordinering.
Det mangler koordinering mellom avdelinger der de lager sine budsjetter uten å tenke på andre avdelinger. Dette kan også føre til duplisering av budsjettanslag.
2. Avvik fra organisasjonens mål. Budsjettering.
Et budsjett opprettet av den minst erfarne medarbeideren kan avvike fra organisasjonens mål. Og det vil ikke bringe lykke til selskapet.
3. Overskridelse av budsjett.
Det er stor sjanse for at hvis en avdeling går over budsjettet. Å legge til ytterligere midler kan påvirke en annen avdeling. Hver avdeling bør gis like muligheter til å vokse i selskapet.
4. Langsiktig.
Å integrere alle sett med mindre budsjetter for å lage et enkelt budsjett for hele selskapet tar vanligvis lengre tid. Nøye analyser og implementering av budsjettanslag er en arbeidskrevende prosess.
Implementeringstips for bottom-up-metoden. Budsjettering.
Nedenfor er noen forslag til implementering nedenfra og opp budsjett for virksomheten din. Bruk disse tipsene før du velger et budsjettanslag oppnådd ved hjelp av denne metoden. Dette kan være en flott strategi for din organisasjon.
1. Ha klare mål.
Å definere mål bidrar til å sette grenser for enhver prosess. Det er det samme med bottom-up-budsjettering. Målutgiftene og utgiftene for hver avdelingsleder bør være rimelige. Mens denne strategien utelukkende fokuserer på avdelingens behov, må du også vurdere selskapets økonomiske begrensninger.
2. Opprettholde strukturell organisering.
Funksjoner og krav varierer for ulike avdelinger i selskapet. Det tilsvarende budsjettestimatet er utarbeidet under hensyntagen til egenskapene til en bestemt avdeling.
På samme måte bør ikke faktorene som bør vurderes ved estimering av budsjettet til en avdeling overlappe med noen annen avdeling. Dette vil resultere i duplisering av budsjettet eller utelate noen viktige detaljer.
3. Vær oppmerksom på detaljer. Budsjettering.
Avdelingsledere har ansvar for å nøye gjennomgå alle avdelingsmidler og utgifter. Deres jobb er å føre en liste. budsjett med anslåtte utgifter for regnskapsåret.
Selv om dette er tidkrevende, er det en effektiv måte å holde styr på utgiftene avdelingen pådrar seg. Dette øker medarbeidernes ansvar og moral.
Konklusjon!
suksess virksomhet avhenger av virksomhetens langsiktige visjon og misjon. Budsjettering gir ingen garanti virksomhetsvekst. Budsjettanslaget skal være konsistent og fungere sammen med virksomhetens mål.
Mens nedenfra og opp-tilnærmingen tilfredsstiller behovene til ansatte, må den også generere profitt for organisasjonen. Siden overbudsjettering lett kan skje, bør du gå nøye gjennom hver avdelings budsjettliste.
Ansatte må overholde budsjettfrister. Minn ansatte om å basere estimatene sine på deres beste gjetning og ikke legge til ekstra dollar for å fylle ut. Sørg for at ressursene fordeles klokt og på en slik måte at alle har det de trenger for å nå dine overordnede forretningsplaner og mål.
FAQ. Budsjettering fra bunnen og opp.
1. Hva er bottom-up-budsjettering?
Bottom-up-budsjettering er en budsjetteringsprosess der initiativ kommer fra ansatte og avdelinger på lavere nivåer i organisasjonen opp til ledelsen. Denne metoden gjør det mulig å ta hensyn til synspunktene og behovene til de som er direkte involvert i å fullføre oppgaver, noe som kan forbedre nøyaktigheten og realismen til budsjettet.
2. Hva er fordelene med bottom-up-budsjettering?
- Nøyaktighet. Ansatte som er direkte involvert i arbeidet kan gi mer nøyaktige estimater av kostnader og behov.
- Deltakelse og motivasjon. Å involvere ansatte i budsjetteringsprosessen øker deres motivasjon og ansvar for å nå økonomiske mål.
- Realisme. Budsjetter opprettet på denne måten gjenspeiler bedre avdelingenes faktiske behov og kapasitet.
- Informasjon. Ledelsen får mer detaljert informasjon om lokale behov og problemer.
3. Hva er ulempene med bottom-up-budsjettering?
- Tid koster. Prosessen kan ta lengre tid på grunn av behovet for å avstemme og konsolidere data fra ulike nivåer.
- Interessekonflikter. Ansatte kan overvurdere eller undervurdere deres behov. inntektfor å få flere ressurser.
- Koordinasjon. Det kreves god koordinering og kommunikasjon mellom nivåer i organisasjonen.
4. Hva er bottom-up-budsjetteringsprosessen?
- Datainnsamling. Hver avdeling eller avdeling samler inn data om sine behov, utgifter og inntekter.
- Utarbeidelse av foreløpige budsjetter. Avdelingene utarbeider sine foreløpige budsjetter basert på dataene som samles inn.
- Konsolidering. Foreløpige budsjetter fra alle avdelinger sendes til økonomiavdelingen for konsolidering.
- Analyse og justering. Økonomiavdelingen og ledelsen analyserer de foreslåtte budsjettene og foretar nødvendige justeringer og godkjenninger.
- godkjenning. Det endelige budsjettet godkjennes av ledelsen og formidles til alle avdelinger.
5. Hvilke verktøy og teknikker brukes for budsjettering nedenfra og opp?
- Elektroniske nettbrett. Excel og lignende programmer for innsamling og analyse av data.
- Programvare for ledelse budsjett. Spesialprogrammer for prosessautomatisering.
- Møter og diskusjoner. Regelmessige møter for å diskutere forslag og gjøre justeringer.
- Historisk data. Bruk av historiske data til å forutsi fremtidige kostnader og inntekter.
6. Hvordan unngå ulempene med bottom-up-budsjettering?
- Tydelige instruksjoner. Gi ansatte klare retningslinjer og kriterier for å lage budsjetter.
- Utdanning. Trene ansatte i budsjettering og økonomiske analyseteknikker.
- Sjekk og kontroller. Introduser et gjennomgang og overvåkingssystem for å identifisere over- eller underestimeringer.
- kommunikasjon. Sikre god kommunikasjon mellom nivåer i organisasjonen for å koordinere prosessen.
7. Hvilke selskaper bruker bottom-up-budsjettering?
Mange bedrifter på tvers av bransjer, spesielt de som verdsetter ansattes deltakelse i ledelse og beslutningstaking, bruker budsjettering nedenfra og opp. Denne metoden brukes ofte i virksomheter med en desentralisert struktur og høy grad av avdelingsautonomi.
8. Hvilken rolle spiller ledelsen i bottom-up-budsjettering?
Ledelsen spiller en nøkkelrolle i å koordinere og prosesskontroll. Den må sikre overholdelse av selskapets overordnede mål og strategier, gjennomgå og justere foreslåtte budsjetter og godkjenne det endelige budsjettet.
9. Hva er de viktigste suksessfaktorene for bottom-up-budsjettering?
- Arbeidstakers medvirkning. Ansattes engasjement på alle nivåer i organisasjonen.
- kommunikasjon. Effektiv kommunikasjon mellom avdelinger og ledernivåer.
- Ledelsesstøtte. Aktiv støtte og ledelsesdeltakelse i prosessen.
- åpenhet. Klare og transparente budsjetteringskriterier og prosedyrer.
- Analyse og kontroll. Konstant analyse og kontroll av budsjettgjennomføring.
10. I hvilke situasjoner er det bedre å bruke bottom-up-budsjettering?
- Komplekse organisasjoner. I selskaper med mange divisjoner og komplekse strukturer.
- Innovative selskaper. I bedrifter der ansattes deltakelse i beslutningstaking verdsettes.
- Desentraliserte strukturer. I virksomheter med høy grad av avdelingsautonomi.
Legg igjen en kommentar
Du må være logget inn å poste en kommentar.