Design tenkning. Hva det er?

Design Thinking er en metodikk som fokuserer på å løse komplekse problemer ved å bruke verktøyene og tilnærmingene til en designer. Denne metodikken fokuserer på personen, hans behov og erfaringer, og er designet for å stimulere til innovative løsninger. Designtenkning stammer fra designfeltet, men anvendelsen har utvidet seg til mange felt, inkludert næringsliv, utdanning og offentlig politikk.

Kjerneprinsippene for designtenkning inkluderer vekt på empati, innsamling av innspill og teamsamarbeid. Denne retningen understreker viktigheten av å forstå brukernes behov og opplevelser, og oppmuntrer til kreativ utforskning og eksperimentering.

Designtenkning er mye brukt i produkt- og tjenesteindustrien for å hjelpe utviklere og forretningsanalytikere med å skape mer menneskesentrerte og innovative løsninger.

Faser av designtenkning

Designtenkning inkluderer flere faser, som hver er designet for å løse visse aspekter ved et problem eller en oppgave. Designtenkningsfaser er vanligvis organisert i en sekvensiell prosess som støtter kreativ og systematisk problemløsning. Her er hovedfasene i designtenkning:

1. Empatiser:

   • På forståelsesstadiet er det lagt vekt på empati og fordypning i brukernes verden. Hoved mål - virkelig forstå behovene, problemene og opplevelsene til brukere. I denne perioden har intervjuer, observasjon, spørreskjemaer og andre metoder for samle informasjon.

2. Definere. Design tenkning

   • På dette stadiet blir de innsamlede dataene analysert og hovedproblemet eller utfordringen brukerne står overfor identifiseres. Målet er å tydelig og konkret formulere problemstillingen som arbeidet skal rettes mot.

3. Idealisering:

   • Idealiseringsstadiet er rettet mot å generere maksimalt antall ideer for å løse det identifiserte problemet. Den bruker idédugnadsteknikker, kreative teknikker og andre verktøy for å stimulere kreativ tenking.

4. Prototyping. Design tenkning

   • På prototypingstadiet lages de første konseptuelle modellene eller prototypene av løsningen. Dette kan være noe fysisk eller digitalt som gjør at ideer kan visualiseres og testes på en mer konkret måte.

5. Test:

   • Prototyper testes på målgruppe. Dette stadiet gir tilbakemelding fra brukere, som lar deg evaluere effektiviteten til ideen, identifisere mangler og gjøre justeringer.

6. Gjennomføring. Design tenkning

   • Etter vellykket testing er løsningen klar for implementering. Dette stadiet kan inkludere utviklingen av det endelige produktet, tjenesten eller strategien, samt en plan for implementeringen i den virkelige verden.

Det er viktig å merke seg at designtenkeprosessen ofte er en iterativ syklus der man etter testing og implementering kan gå tilbake til tidligere faser for ytterligere forbedringer eller modifikasjoner. Dette gir fleksibilitet og bidrar til å skape de beste løsningene.

 

Det som er så spesielt med designtenkning er at designeres arbeidsflyter kan hjelpe oss systematisk å trekke ut, undervise, lære og anvende disse menneskesentrerte metodene for å løse problemer på kreative og innovative måter – i våre prosjekter, i våre virksomheter, i våre land (og til slutt, hvis alt går bra, i våre liv. Imidlertid ville en stor kunstner som Auguste Rodin, som skapte denne berømte skulpturen kalt "Tenkeren" og opprinnelig "Le Penseur", mest sannsynlig ha brukt de samme de mest innovative metodene i sine fungerer.På samme måte har alle de store innovatørene innen litteratur, kunst, musikk, vitenskap, teknologi og næringsliv praktisert dette og fortsetter å praktisere dette.

Problemet med inngrodde tankemønstre

Noen ganger er den enkleste måten å forstå noe immateriell, som designtenkning, å forstå hva det er no er .

Mennesker utvikler naturlig tankemønstre basert på gjentatte handlinger og offentlig tilgjengelig kunnskap. De hjelper oss raskt å bruke de samme handlingene og kunnskapene i lignende eller kjente situasjoner, men de kan også hindre oss i å raskt og enkelt få tilgang til eller utvikle nye måter å se, forstå og løse problemer på. Disse tankemønstrene kalles ofte ordninger., som er organiserte sett med informasjon og relasjoner mellom ting, handlinger og tanker som stimuleres og initieres i menneskesinnet når vi møter visse miljøstimuli.

Ett diagram kan inneholde en enorm mengde informasjon. For eksempel har vi et diagram for hunder som inkluderer fire ben, pels, skarpe tenner, en hale, poter og en rekke andre merkbare egenskaper. Når miljøstimuli samsvarer med dette mønsteret – selv når det er en svak forbindelse eller bare noen av egenskapene er tilstede – overføres det samme tankemønsteret til sinnet. Fordi disse skjemaene stimuleres automatisk, kan det hindre oss i å danne oss et mer hensiktsmessig bilde av situasjonen eller hindre oss i å se problemet på en måte som gjør at vi kan bruke en ny problemløsningsstrategi.

Eksempel på problemløsning: The Encumbered Vs. Frisk sinn

Å tenke utenfor boksen kan gi en innovativ løsning på et komplekst problem. Men å tenke utenfor boksen kan være en reell utfordring fordi vi naturlig utvikler tankemønstre som modellerer de repeterende handlingene og allment tilgjengelig kunnskap som vi omgir oss med.

For flere år siden var det en hendelse der en lastebilsjåfør forsøkte å kjøre under en lavbro. Men han mislyktes, og lastebilen satt godt fast under broen.

Føreren klarte ikke å fortsette å kjøre eller rygge.

Historien forteller at når lastebilen ble sittende fast, forårsaket det store trafikkproblemer, noe som førte til at nødpersonell, ingeniører, brannmenn og lastebilsjåfører samlet seg for å utvikle og diskutere ulike løsninger for å kaste ut det fastkjørte kjøretøyet.

Redningsfolk diskuterte om de skulle demontere deler av lastebilen eller bryte av deler av broen. Hver person snakket om en løsning som passet hans eller hennes kunnskapsnivå.

En gutt som gikk forbi, var vitne til den opphetede krangelen, så på lastebilen, på broen, så på veien og sa tilfeldig: "Hvorfor ikke bare slippe luften ut av dekkene?" til den absolutte forbauselse for alle spesialistene og ekspertene som prøver å løse problemet.

Da løsningen ble testet, var lastebilen i stand til å bevege seg med letthet, og fikk kun skader forårsaket av det første forsøket på å kjøre under broen. Historien er emblematisk for kampene vi står overfor, der de mest åpenbare løsningene ofte er de vanskeligste å finne på grunn av de selvpålagte begrensningene vi jobber innenfor.

 

Vi mennesker har ofte vanskelig for å utfordre våre antakelser og hverdagskunnskap fordi vi er avhengige av å bygge tankemønstre for å unngå å lære alt fra bunnen av hver gang. Vi er avhengige av å gjennomføre hverdagslige prosesser mer eller mindre ubevisst – for eksempel når vi står opp om morgenen, spiser, går og leser – men også når vi vurderer problemer på jobb og i vårt personlige liv. Spesielt eksperter og spesialister stoler på sine faste tankemønstre, og det kan være svært vanskelig og vanskelig for eksperter å begynne å stille spørsmål ved kunnskapen deres.

Kraften til historiefortelling

Kraften til historiefortelling i designtenkning kommer på flere viktige måter for å forbedre brukeropplevelsen og engasjementet. Her er hvordan historier kan påvirke designtenkeprosessen:

1. Empati og bekymring:

   • Storytelling lar designere bedre forstå brukerbehov og problemer. Ved å engasjere seg i historien og oppleve den gjennom brukerens øyne, kan designere utvikle mer empatiske og menneskesentrerte løsninger.

2. Opprette brukstilfeller. Design tenkning

   • Historier kan brukes til å lage brukstilfeller som hjelper til med å forestille seg hvordan brukere vil samhandle med et produkt eller en tjeneste i det virkelige liv. Dette hjelper designere bedre å forstå konteksten for bruk og brukerbehov.

3. Engasjere og opprettholde oppmerksomhet:

   • Overbevisende historier fanger oppmerksomhet, og designtenkning kan bruke dette elementet til å fange brukernes oppmerksomhet. Å bruke historier til å presentere konsepter og ideer gjør informasjonen mer minneverdig og interessant.

4. Skape en følelsesmessig forbindelse. Design tenkning

   • Historier bidrar til å skape en følelsesmessig forbindelse mellom brukeren og produkt eller tjeneste. Følelsesmessig engasjement kan øke brukertilfredsheten og skape en positiv merkevareopplevelse.

5. Inspirasjon og kreativitet:

   • Ofte kommer de beste designløsningene fra inspirerende historier. Historiefortelling kan stimulere kreativ tenkning og hjelpe designere med å finne unike og innovative tilnærminger til å løse problemer.

6. Kollektiv forståelse. Design tenkning

   • Historier skaper et felles språk og forståelse blant designteammedlemmer. Å kommunisere gjennom historier hjelper til med å forene deltakerne rundt et felles mål og dele en visjon for produktutvikling.

Så å utnytte kraften i historiefortelling i designtenkning beriker ikke bare prosessen, men gjør den også mer tilgjengelig og inspirerende for alle involverte.

Designtenkning omtales ofte som å tenke utenfor boksen. Dette barnet viser oss hvorfor det er så viktig å utfordre våre antakelser og finne nye måter å løse problemene våre på.

Designtenkning eller out-of-the-box tenkning

Designtenkning blir ofte referert til som "utenfor boksen"-tenkning fordi designere prøver å utvikle nye måter å tenke på som ikke samsvarer med dominerende eller mer vanlige måter å løse problemer på.

I hjertet av designtenkning er intensjonen om å forbedre produkter ved å analysere og forstå hvordan brukere samhandler med produkter og studere forholdene de opererer under. I hjertet av designtenkning er også interessen og evnen til å stille viktige spørsmål og utfordrende antakelser. Et av elementene i lateral tenkning er å utfordre tidligere antakelser, det vil si å gi en mulighet til å bevise om de er sanne eller ikke. Når vi stiller spørsmål ved og utforsker betingelsene for et problem, vil prosessen med å generere en løsning hjelpe oss med å generere ideer som gjenspeiler de sanne begrensningene og aspektene ved det aktuelle problemet. Designtenkning gir oss muligheten til å grave litt dypere;

Den store gamle mannen med brukeropplevelse Don Norman, som også har laget begrepet "brukeropplevelse", forklarer hva designtenkning er og hva som er så spesielt med det:

«...Jo mer jeg tenkte på designens natur og reflekterte over mine nylige møter med ingeniører, forretningsmenn og andre som blindt løste problemer de trodde de sto overfor uten å stille spørsmål eller studere videre, innså jeg at disse menneskene kan dra nytte av en god dose av designtenkning. Designere har utviklet en rekke teknikker for å unngå for overfladiske løsninger. De tar det opprinnelige problemet som et forslag i stedet for som et definitivt utsagn, og tenker så bredt på hva de virkelige problemene som ligger til grunn for den problemformuleringen faktisk kan være (for eksempel ved å bruke Five Reasons-tilnærmingen for å finne ut de grunnleggende årsakene). Det viktigste er at prosessen er iterativ og omfattende. Designere motstår fristelsen til å hoppe rett til å løse problemet. I stedet bruker de først tid på å identifisere kjerneproblemet som må løses. De prøver ikke å finne en løsning før de identifiserer det virkelige problemet, og selv da, i stedet for å løse det problemet, stopper de for å vurdere et bredt spekter av potensielle løsninger. Først da vil de endelig slutte seg til forslaget deres. Denne prosessen kalles Design Thinking.

— Don Norman, Rethinking Design Thinking

Designtenkning er et viktig verktøy og en tredje vei

Designprosessen involverer ofte flere ulike grupper mennesker fra ulike avdelinger; av denne grunn kan det være vanskelig å utvikle, kategorisere og organisere ideer og løsninger på problemer. En måte å opprettholde et designprosjekt og organisere nøkkelideer på er å bruke en designtenkning.

Tim Brown, administrerende direktør for det anerkjente innovasjons- og designfirmaet IDEO, viser i sin vellykkede bok Change by Design at designtenkning er fast basert på å generere en helhetlig og empatisk forståelse av problemene folk står overfor, og at den inkluderer tvetydige eller i hovedsak subjektive konsepter. som følelser, behov, motivasjoner og drivere for atferd. Dette står i kontrast til en rent vitenskapelig tilnærming, hvor det er større avstand i prosessen med å forstå og teste behovene og følelsene til brukeren – for eksempel gjennom kvantitativ forskning.Tim Brown oppsummerer at designtenkning er en tredje vei: designtenkning er , i hovedsak en tilnærming til problemløsning, krystallisert innen design, som kombinerer et helhetlig brukersentrert perspektiv med rasjonell og analytisk forskning for å skape innovative løsninger.

"Designtenkning tar utgangspunkt i evner som vi alle har, men som blir oversett når vi bruker mer tradisjonelle problemløsningsmetoder. Det er ikke bare menneskesentrisk; han er selv dypt menneskelig. Designtenkning er basert på vår evne til å være intuitive, til å gjenkjenne mønstre, til å designe ideer som har emosjonell betydning så vel som funksjonalitet, til å uttrykke oss gjennom andre medier enn ord eller symboler. Ingen ønsker å drive en bedrift basert på følelser, intuisjon og inspirasjon, men overdreven tillit til det rasjonelle og analytiske kan være like farlig. Den integrerte tilnærmingen i hjertet av designprosessen tilbyr en "tredje vei". "

— Tim Brown, Change by Design, Introduksjon

Vitenskap og rasjonalitet i designtenkning

Noen av de vitenskapelige aktivitetene vil omfatte å analysere hvordan brukere samhandler med produkter og studere forholdene de opererer under: å undersøke brukerbehov, samle erfaringer fra tidligere prosjekter, vurdere nåværende og fremtidige forhold som er spesifikke for produktet, teste problemparametere og teste praktiske applikasjoner. alternative løsninger på problemer. I motsetning til den rent vitenskapelige tilnærmingen, som tester de fleste kjente kvaliteter, egenskaper osv. ved et problem for å komme frem til en løsning på problemet, inkorporerer designtenkningsforskning tvetydige elementer av problemet for å avdekke tidligere ukjente parametere og avdekke alternative strategier.

Når en rekke mulige løsninger på et problem er nådd, forsterkes utvelgelsesprosessen av rasjonalitet. Designere oppfordres til å analysere og forfalske disse løsningene på problemer, slik at de kan komme frem til det beste tilgjengelige alternativet for hvert problem eller hver hindring som er identifisert i hvert stadium av designprosessen.

Med dette i bakhodet kan det være mer nøyaktig å si at designtenkning ikke handler om å tenke utenfor boksen, men om å tenke på kanten, hjørnet, klaffen og under strekkoden, som Clint Runge uttrykker det.

Clint Runge er grunnlegger og administrerende direktør for Archrival, et fremtredende markedsføringsbyrå for ungdom, og en adjunkt ved University of Nebraska-Lincoln.

Generere kreative ideer og løsninger basert på en helhetlig forståelse av mennesker

Med et sterkt fundament i vitenskap og rasjonalitet søker designtenkning å skape en helhetlig og empatisk forståelse av problemene folk står overfor. Designtenkning prøver å ha empati med mennesker. Det involverer tvetydige eller iboende subjektive begreper som følelser, behov, motivasjoner og drivere for atferd. Naturen til å generere ideer og løsninger i designtenkning betyr at tilnærmingen typisk er mer sensitiv og interessert i konteksten brukerne jobber i og problemene og hindringene de kan møte når de samhandler med et produkt. Det kreative elementet i designtenkning ligger i metodene som brukes til å utvikle løsninger på problemer og forstå praksisene, handlingene og tankene til ekte brukere.

Designtenkning er en iterativ og ikke-lineær prosess

 

Designtenkning er en iterativ og ikke-lineær prosess. Det betyr ganske enkelt at utviklingsteamet kontinuerlig bruker resultatene sine til å analysere, teste og forbedre sine opprinnelige forutsetninger, forståelse og resultater. Resultatene av det siste stadiet av den innledende arbeidsflyten informerer vår forståelse av problemet, hjelper oss med å definere parametrene for problemet, lar oss redefinere problemet, og, kanskje viktigst, gi oss nye ideer slik at vi kan se ethvert alternativ. . løsninger som kanskje ikke har vært mulig med vårt tidligere forståelsesnivå.

Designtenkning for alle

Tim Brown understreker også at designtenkningsmetoder og designstrategier er anvendelige på alle nivåer av virksomheten. Design Thinking er ikke bare for designere, men også for kreative arbeidere, frilansere og ledere som søker å implementere designtenkning på alle nivåer i en organisasjon, produkt eller tjeneste for å stimulere til nye alternativer for næringslivet og samfunnet.

"Designtenkning begynner med ferdighetene som designere har tilegnet seg over mange tiår i deres søken etter å møte menneskelige behov med tilgjengelige tekniske ressurser innenfor forretningsmessige begrensninger. Ved å kombinere det som er menneskelig ønskelig med det som er teknologisk gjennomførbart og økonomisk gjennomførbart, klarte designere å lage produktene vi liker i dag. Det neste trinnet er designtenkning: å legge disse verktøyene i hendene på folk som kanskje aldri har tenkt på seg selv som designere og bruke dem til å løse et mye bredere spekter av problemer.»

— Tim Brown, Changes by Design, Introduksjon

Daniel Lobo, 

Designtenkning er i hovedsak en problemløsende tilnærming nedfelt innen design som kombinerer brukersentrerthet med rasjonell og analytisk undersøkelse for å skape innovative løsninger.

Utgang

Designtenkning er i hovedsak en designspesifikk tilnærming til problemløsning som innebærer å vurdere kjente sider ved et problem og identifisere mer tvetydige eller mindre faktorer som bidrar til problemets forhold. Dette står i kontrast til en mer vitenskapelig tilnærming, der spesifikke og kjente aspekter testes for å komme frem til en løsning. Designtenkning er en iterativ prosess der kunnskap kontinuerlig utfordres og tilegnes for å hjelpe oss å redefinere problemet i et forsøk på å identifisere alternative strategier og løsninger som kanskje ikke er umiddelbart åpenbare på vårt første forståelsesnivå. Designtenkning omtales ofte som å tenke utenfor boksen. som designere prøver å utvikle nye måter å tenke på som ikke samsvarer med dominerende eller mer vanlige måter å løse problemer på – akkurat som kunstnere gjør. I hjertet av designtenkning er intensjonen om å forbedre produktene ved å analysere hvordan brukere samhandler med dem og studere forholdene de opererer under. Designtenkning gir oss muligheten til å grave litt dypere for å avdekke måter å forbedre brukeropplevelsen på.

"Design Thinking-merket er ikke en myte. Det er en beskrivelse av anvendelsen av en veletablert designprosess på nye utfordringer og muligheter, brukt av mennesker fra både design- og ikke-designbakgrunn. Jeg hilser anerkjennelsen av dette begrepet velkommen og håper at bruken av det fortsetter å utvide seg og bli mer forstått, slik at hver leder til syvende og sist vet hvordan man bruker design og designtenkning for innovasjon og bedre resultater.»

Trykkeri АЗБУКА