Et beslutningssystem (DSS, fra det engelske Decision Support System) er et informasjonssystem utviklet for å støtte beslutningsprosessen i en organisasjon eller ledelsesaktivitet. DSS gir brukere verktøy og data for å analysere informasjon, identifisere trender, forutsi utfall og ta informerte beslutninger.
Hovedkarakteristikkene til beslutningssystemer inkluderer:
- Interaktivitet. DSS gir interaktiv tilgang til data og verktøy analyse, slik at brukerne kan samhandle med systemet og justere parametere for å få ønsket informasjon.
- Modellering. DSS-systemer kan inkludere simuleringer som kan analysere ulike scenarier og forutsi mulige utfall basert på inndata.
- Beslutningsstøtte. DSS gir støtte i beslutningsprosessen ved å gi nødvendig informasjon, analytisk Verktøy og valgfrie anbefalinger.
- Fleksibilitet. Beslutningssystemer har vanligvis fleksibiliteten til å tilpasse og tilpasse seg endrede krav og miljøer.
- Bruk av data. DSS bruker data fra en rekke kilder, inkludert Database, eksterne informasjonssystemer og andre kilder, for å skape et helhetlig syn på situasjonen.
- Effektivitet. DSS gir rask tilgang til informasjon, som gjør at beslutninger kan tas i sanntid.
Beslutningssystemer kan brukes på ulike ledelsesnivåer i en organisasjon for å hjelpe ledere og spesialister til å ta i bruk mer fornuftig og effektiv beslutninger basert på data- og informasjonsanalyse.
Hva er et beslutningsstøttesystem?
Definisjon: Et beslutningsstøttesystem er definert som et dataprogram som analyserer data og presenterer det på en måte som støtter beslutningstaking. Beslutningsstøttesystemer kan brukes av mennesker eller kunstig intelligens (AI) agenter.
DSSer er vanligvis opprettet for å løse et spesifikt problem. DSS analyserer og tolker enorme mengder data for å gi omfattende informasjon som kan brukes til å løse problemer og ta beslutninger.
Forstå beslutningsstøttesystemer.
Beslutningsstøttesystemet integrerer og analyserer data for å lage omfattende informasjonsrapporter. DSS som informasjonsapplikasjon skiller seg fra et vanlig driftsprogram ved at det samler inn og analyserer data i stedet for bare å samle det.
DSS kan være helautomatisert eller stole på mennesker. I noen situasjoner er en kombinasjon av begge tilnærmingene mulig. Ideelle systemer bør analysere data og ta beslutninger for brukeren, ikke bare gi informasjon. De må i det minste tillate menneskelige brukere å gjøre bedre vurderinger med større hastighet.
Noen beslutningsstøttesystemer er svært komplekse, mens andre er ganske enkle. Graden av kompleksitet avhenger av det spesifikke problemet som DSS er ment å løse. Personlig kunnskap, interne bedriftsdata, komparative indikatorer Salg, driftsdata, prosjektledelse osv. støttes av passende beslutningsstøttesystemer.
Mål. Beslutningsstøttesystem.
Et beslutningsstøttesystem har mange formål. Hovedformålet er å bistå i beslutningsprosessen ved å gi relevant informasjon til beslutningstakere. Beslutningsstøttesystemer kan brukes til å løse mange forskjellige typer problemer.
For eksempel kan et beslutningsstøttesystem brukes til å:
- Hjelp til å planlegge produksjonsnivåer
- Spor lagernivåer
- Ta avgjørelser automatisk, for eksempel å dirigere telefonsamtaler eller planlegge ansatte.
DSS-attributter
1. Tilpasningsevne og fleksibilitet
Beslutningsstøttesystemer må være tilpasningsdyktige slik at de kan brukes i en lang rekke situasjoner. De må også være fleksible slik at de kan tilpasses de spesifikke behovene til en gitt organisasjon.
2. Beslutningsstøttesystem. Enkel å bruke.
Beslutningsstøttesystemer må være enkle å bruke slik at de kan brukes av personer som ikke er eksperter på datavitenskap eller dataanalyse.
3. Nøyaktighet.
Beslutningsstøttesystemer må være nøyaktige slik at de kan gi beslutningstakere pålitelig informasjon.
Beslutningsstøttesystemer må kunne gi rettidig informasjon slik at beslutningstakere kan ta beslutninger raskt.
5. Beslutningsstøttesystem Støtte for modellering og analyse.
Beslutningsstøttesystemer bør tilby modellerings- og analyseverktøy slik at beslutningstakere kan teste ulike scenarier og se de potensielle konsekvensene av deres beslutninger.
6. Full kontroll av beslutningstakere
Beslutningsstøttesystemer skal gi beslutningstakere full kontroll over informasjonen de mottar og beslutningene de tar.
Typer. Beslutningsstøttesystem
Det finnes flere 5 typer klassifisering av beslutningsstøttesystemer, bl.a
1. Kommunikasjonsdrevet DSS.
Interne team, som partnere, er de vanligste brukerne av kommunikasjonsbasert DSS. Formålet er å legge til rette for møter eller gjøre det mulig for brukere å samarbeide. Den mest populære teknologien for implementering av DSS er web- eller klient-server-teknologi. Programvare for chat og direktemeldinger, samt nettbaserte samarbeids- og nettverkssystemer er eksempler på denne typen teknologi.
2. Datadrevet DSS.
Ledere, ansatte og produkt-/tjenesteleverandører er de vanligste målene for datadrevet DSS. Den brukes til å få spesifikke svar for spesifikke formål ved å spørre en database eller datavarehus. Den leveres gjennom det underliggende systemet, klient/server-tilkobling eller Internett. Databaser med spørresystem for evaluering (inkludert inkludering av data for å utvide eksisterende databaser).
3. Dokumentbasert beslutningsstøttesystem.
I motsetning til stasjonær programvare er dokumentdrevne DSS-er mer vanlige og retter seg mot et bredt spekter av brukere. Denne DSS brukes til å søke etter elementer på Internett-sider som inneholder spesifikke nøkkelord eller søkeord. Slike DSS-er konfigureres vanligvis over Internett eller i en klient/server-arkitektur.
4. Kunnskapsbasert DSS
Kunnskapsbaserte DSSer, ofte kalt kunnskapsbaser, er omfattende klassifiseringer som inkluderer ulike systemer for brukere i en organisasjon, men de kan også inkludere de som samhandler med bedriften, for eksempel kunder. Den brukes hovedsakelig til å gi ledelsesrådgivning eller utvalg av produkter/tjenester. Stille-/serversystemer, Internett og programvare som kjører på frittstående PC-er er alle typiske teknologier for å distribuere slike systemer.
5. Modellbasert beslutningsstøttesystem.
DSS, som bruke modeller for beslutningstaking, er komplekse systemer for å analysere valg eller velge alternativer. Bedriftsledere og personell, samt personer som har å gjøre med selskapet, kan bruke disse DSSene av ulike årsaker, avhengig av hvordan modellen er konstruert - planlegging, beslutningsanalyse etc. De kan brukes på frittstående PC-er, klient-server-plattformer eller Internett, og omtales ofte som hardware-software-løsninger.
Komponenter i et beslutningsstøttesystem
Tre nøkkelkomponenter i beslutningsstøttesystemer:
1. Kunnskapsbase. Beslutningsstøttesystem.
Kunnskapsbasen til et beslutningsstøttesystem inneholder all relevant data og informasjon som trengs for beslutningstaking. Disse dataene kan være i form av regler, saker, heuristikk eller annen form for kunnskap som kan brukes til å støtte beslutningstaking.
2. Programvaresystem.
Programvaresystemet er ansvarlig for å gi de nødvendige verktøyene og grensesnittene som trengs for å få tilgang til og administrere dataene i kunnskapsbasen. Dette inkluderer ting som datautvinningsalgoritmer, statistiske analyseverktøy, optimaliseringsteknikker, etc.
3. Brukergrensesnitt. Markedsføringsløsninger.
Brukergrensesnittet er det brukere av et beslutningsstøttesystem samhandler med. Den bør utformes på en slik måte at den er enkel å bruke og forstå. Dette inkluderer ting som grafiske brukergrensesnitt, webgrensesnitt osv.
Hvordan bruke? Beslutningsstøttesystem.
Beslutningsstøttesystemer kan brukes på ulike måter, avhengig av det spesifikke systemet og organisasjonens behov. Noen beslutningsstøttesystemer er designet for bruk av én person, mens andre er laget for bruk av en gruppe. Beslutningsstøttesystemer kan også være nettbaserte eller mobilbaserte, noe som gir enkel tilgang for organisasjoner med ulike behov.
Når du bruker et beslutningsstøttesystem, er det viktig å forstå egenskapene til det bestemte systemet og hvordan det best kan brukes for å møte behovene til organisasjonen. Beslutningsstøttesystemer kan brukes til en rekke formål, inkludert markedsføring, salg, drift, menneskelige ressurser, utdanning, helsevesen, militær, miljøvern og bærekraftig utvikling. Hver type beslutningsstøttesystem har sine egne styrker og svakheter, så det er viktig å velge riktig system for en organisasjons spesifikke behov.
Beslutningsstøttesystemer er utviklet for å hjelpe organisasjoner med å ta bedre beslutninger. Beslutningsstøttesystemer er imidlertid ufullkomne og gir kanskje ikke alltid den beste løsningen på et problem. Beslutningsstøttesystemer kan gi råd og anbefalinger kun basert på data, som legges inn i systemet. Beslutningsstøttesystemer er ikke ment å erstatte menneskelige beslutningstakere, men snarere å hjelpe dem med å ta bedre beslutninger.
Ved bruk av et beslutningsstøttesystem er det viktig å huske at kvaliteten på systemet avhenger av dataene som legges inn i det. For at et beslutningsstøttesystem skal være effektivt, må dataene være nøyaktige og oppdaterte. Beslutningsstøttesystemer er ikke ment å erstatte menneskelig dømmekraft, men snarere å utfylle den.
Kjennetegn ved DSS
Et beslutningsstøttesystem har flere nøkkelegenskaper, som er listet opp nedenfor:
- Interaktive datasystemer.
- Bruk data fra en rekke kilder.
- Gi informasjon og råd til beslutningstakere.
- Resultatene er skreddersydd etter behovene til beslutningstakere.
- Fleksibel og kan tilpasses skiftende behov.
- Ment å utfylle, ikke erstatte, menneskelig dømmekraft.
Fordeler med beslutningsstøttesystemer
Det er flere fordeler med å bruke et styringssystem for beslutningsstøttemodeller, for eksempel:
- Hjelp organisasjoner til å ta bedre beslutninger.
- La organisasjoner spare tid og penger.
- Gjør det mulig for organisasjoner å forbedre sine prestasjoner.
- Hjelp organisasjoner til å ta mer informerte beslutninger.
- Reduser risikoen for å ta feil beslutninger.
Feil. Beslutningsstøttesystem
Det er flere ulemper ved å bruke beslutningsstøttesystemer som er oppført nedenfor:
- Utvikling og vedlikehold kan være dyrt.
- De kan også være komplekse og vanskelige å bruke.
- Du må kanskje legge inn mye data, noe som kan ta lang tid.
- Kan være begrenset av kvaliteten på inndata.
Når man skal avgjøre om man skal bruke et beslutningsstøttesystem eller ikke, er det viktig å veie fordeler og ulemper systemer. Beslutningsstøttesystemer kan være svært nyttige for organisasjoner, men de har også noen begrensninger. Det er viktig å velge riktig beslutningsstøttesystem for å passe de spesifikke behovene til organisasjonen.
Eksempler. Beslutningsstøttesystem
1. Medisin
Eksempel: Sykdomsdiagnostisk støttesystem
- Hvordan virker det:
Systemet analyserer pasientens symptomer, journaler og testresultater, og foreslår mulige diagnoser og anbefalte behandlinger. - Systemeksempel: IBM Watson Health.
- Fordeler:
Hjelper leger med å redusere diagnosetid og forbedre nøyaktigheten.
2. Finansiere. Decision Making System (DSS).
Eksempel: System for å analysere investeringsbeslutninger
- Hvordan virker det:
Bruker store mengder data til å forutsi markedstrender, vurdere risikoer og velge optimale porteføljer. - Systemeksempel: Bloomberg-terminalen.
- Fordeler:
Reduserer risiko og forenkler pengehåndtering.
3. Bedrift og ledelse
Eksempel: Et system for å velge en bedrifts strategiske retning
- Hvordan virker det:
Vurderer marked, interne ressurser, konkurranse og tilbyr en optimal utviklingsstrategi. - Systemeksempel: SAP BusinessObjects.
- Fordeler:
Øker effektiviteten av ledelsesbeslutninger.
4. Logistikk. Decision Making System (DSS).
Eksempel: Planleggingssystem for leveringsruter
- Hvordan virker det:
Analyserer trafikkbelastning, lagerplasseringer og leveringspunkter for å optimalisere ruten. - Systemeksempel: Oracle Transportation Management.
- Fordeler:
Reduserer transportkostnader og forbedrer servicen.
5. Education.
Eksempel: Adaptivt læringssystem
- Hvordan virker det:
Vurdere elevenes kunnskapsnivå og tilby individuelle læremidler. - Systemeksempel: Coursera eller Khan Academy.
- Fordeler:
Forbedrer kvaliteten og personaliseringen av læring.
6. Økologi. Decision Making System (DSS).
Eksempel: Prognosesystem for naturkatastrofer
- Hvordan virker det:
Analyserer data om vær, jordskjelv og andre naturfenomener for å varsle om mulige katastrofer. - Systemeksempel: NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration, USA).
- Fordeler:
Redder liv gjennom rettidige advarsler.
7. Industri.
Eksempel: Produksjonsprosesskontrollsystem
- Hvordan virker det:
Overvåker utstyrets tilstand, forutsier feil og optimerer produksjonssykluser. - Systemeksempel: Siemens MindSphere.
- Fordeler:
Reduserer vedlikeholdskostnader og øker effektiviteten.
Disse eksemplene viser hvordan DSS brukes til å forbedre operasjonell effektivitet, redusere risiko og forbedre beslutningskvaliteten på en rekke områder. Ønsker du å se nærmere på et spesifikt system eller utvikle en beskrivelse for et bestemt område?
Decision Making System (DSS) og Business Intelligence Systems.
Beslutningsstøttesystemer og systemer forretningsanalytikere er ofte forvirret da de begge hjelper organisasjoner med å ta bedre beslutninger. Imidlertid er det noen viktige forskjeller mellom disse to typene systemer. De er utformet for å hjelpe organisasjoner med å ta spesifikke beslutninger, og business intelligence-systemer er designet for å gi organisasjoner en helhetlig forståelse av virksomheten deres.
Beslutningsstøttesystemer er vanligvis mer tilpasset og spesifikke for en organisasjons behov, mens business intelligence-systemer vanligvis er mer universelle og kan brukes av enhver organisasjon. De bruker vanligvis data som allerede er tilgjengelig i en organisasjon, mens business intelligence-systemer ofte krever det samle inn nye data. Til slutt brukes beslutningsstøttesystemer vanligvis av en liten gruppe mennesker i en organisasjon, mens business intelligence-systemer vanligvis brukes av en større gruppe mennesker.
Programvare for beslutningsstøttesystem.
Noen av de populære programvarene for beslutningsstøttesystem er:
- Qlik View
- Informasjonsbyggere WebFOCUS
- Salesforce Analytics Cloud
- Powernoodle
- Murstein
- SAP BusinessObjects
- TIBCO Spotfire, etc.
Hvordan velge? System for beslutningstaking.
Valget av et beslutningssystem (DSS) avhenger av en rekke faktorer, inkludert behovene til organisasjonen, arten av dens aktiviteter og mengden og typen data som må behandles. Her er noen få trinn som kan hjelpe deg å velge et passende beslutningssystem:
-
Definere forretningsbehov.
- Analyser typiske beslutningssituasjoner i organisasjonen din.
- Bestem hvilke funksjoner og muligheter som er viktige for virksomheten din.
-
Beslutningssystem. Markedsundersøkelser.
- Utforske marked beslutningssystemer og evaluere deres evner.
- Sammenlign ulike produkter basert på deres egenskaper, leverandøromdømme, brukeranmeldelser og priser.
-
Tar hensyn til tekniske krav.
- Sjekk DSS-systemets kompatibilitet med organisasjonens nåværende infrastruktur.
- Sørg for at systemet støtter dataformatene som brukes av din bedrift.
-
Beslutningssystem. Tilpasningsevne og fleksibilitet.
- Sørg for at systemet enkelt kan tilpasses for å møte de spesifikke behovene til virksomheten din.
- Det er å foretrekke at systemet er fleksibelt og i stand til å tilpasse seg endrede krav.
-
Integrering:
- Sjekk integrasjonsmulighetene til DSS-systemet med andre applikasjoner du allerede bruker (for eksempel ERP-system, CRM osv.).
-
Opplæring og støtte:
- Finn ut om teknisk støtte og opplæring tilgjengelig fra DSS-systemleverandøren.
- Se etter dokumentasjon og brukerressurser.
-
Beslutningssystem. Sikkerhet.
- Sørg for at systemet oppfyller organisasjonens sikkerhetskrav.
- Sjekk hvordan sensitive data behandles og beskyttes mot uautorisert tilgang.
-
Profesjonelle konsultasjoner.
- Rådfør deg med IT-eksperter eller beslutningssystemkonsulenter om nødvendig.
Valget av beslutningssystem må være nøye og basert på en analyse av din organisasjons spesifikke behov og mål.
Konklusjon!
Et beslutningssystem (DSS) er et beslutningsverktøy som gir anbefalinger og løsninger på problemer basert på dataanalyse. Beslutningsstøttesystemer kan brukes på en rekke måter, for eksempel GPS-ruting, klinisk beslutningsstøtte, avlingsplanlegging og ERP.
Legg igjen en kommentar
Du må være logget inn å poste en kommentar.