Sakprosa (fra engelsk. non-fiction, bokstavelig talt "sakprosa") er en litterær sjanger som inkluderer verk basert på virkelige fakta, hendelser, vitenskapelig forskning, forfatterens personlige opplevelse og analyse av den omliggende virkeligheten. I motsetning til fiksjon, som er dominert av fiktive karakterer og hendelser, har sakprosa som mål å objektivt dekke og tolke virkelige data og ideer.

Eksempler på sakprosalitteratur inkluderer:

  • Biografi og memoarer - historier om ekte mennesker og deres liv
  • Dokumentarbok - om hendelser, steder eller historiske perioder
  • Populærvitenskapelige publikasjoner — forklare komplekse vitenskapelige teorier i et klart språk
  • Selvutvikling og psykologi - bøker om personlig vekst og utvikling
  • Historisk forskning - detaljert analyse av fortiden basert på fakta og bevis
  • Undersøkende journalistikk - avsløre sider skjult for samfunnet

Sakprosa-bøker kan være både informative og underholdende, og motiverer ofte leserne til å lære nye ting, forbedre seg selv eller få en dypere forståelse av verden.

Hvorfor er sakprosasjangeren interessant for leseren?

Sakprosasjangeren tiltrekker seg lesere med sitt pedagogiske innhold, relevans og muligheten til å bedre forstå verden rundt oss. Her er noen nøkkelaspekter som gjør sakprosa interessant for et bredt publikum:

  • Tilgang til reell kunnskap og fakta. Faglitterære bøker tilbyr leseren verifiserte fakta og inngående kunnskap om ulike emner. Slike bøker bidrar til å forstå vitenskap, historie, kultur og mye mer. Dette er en sjanse for leseren til å utvikle sin horisont og motta pålitelig informasjon uten å fordype seg i akademiske arbeider.
  • Selvutvikling og praktisk anvendelse. Mange sakprosabøker, spesielt innen personlig vekst, psykologi og næringsliv, gir praktiske råd som kan brukes i hverdagen. Leserne finner motivasjon, tips om å forbedre personlig effektivitet, håndtere følelser eller økonomiske problemer.
  • Historier som inspirerer. Biografier, memoarer og sakprosa bøker forteller sanne historier om mennesker som overvant motgang og oppnådde suksess. Slike historier inspirerer ofte leserne til personlig prestasjon og viser også at det er mulig å overvinne selv de vanskeligste utfordringene i livet.
  • Forstå samfunnet og verden. Sakprosalitteratur tilbyr en analyse av sosiale prosesser, politiske hendelser og kultur, noe som hjelper leserne bedre å forstå verdensproblemer og mangfoldet av kulturer og verdier. Dette gjør leseren mer kunnskapsrik og åpen for ulike synspunkter.
  • Utvide kritisk tenkning. I motsetning til rekreasjonslesing stimulerer sakprosa kritisk tenkning. Mange forfattere tilbyr analyser av komplekse problemstillinger og dybdediskusjoner, slik at leseren kan formulere sine egne meninger og synspunkter på aktuelle temaer.
  • Relevans og praktisk. Sakprosa bøker tar ofte opp samtidsspørsmål, fra miljøspørsmål til ny teknologi. Dette gjør at leserne kan holde seg à jour med aktuelle endringer og utfordringer, tilpasse seg dem og finne løsninger for sitt eget liv.

Sakprosasjangeren kombinerer det nyttige med det interessante, tilfredsstiller behovet for kunnskap og motivasjon, noe som gjør den populær blant et bredt publikum.

Hvor bør jeg begynne?

Når du skriver sakprosa bøker Det er viktig å forberede seg slik at materialet er interessant, logisk og nyttig. Her er de grunnleggende trinnene for å komme i gang:

1. Valg av emne og fokus for en sakprosabok.

Bestem deg for det eksakte emnet du vil skrive om. Det kan være en vitenskapelig studie, en biografi, en selvutviklingsguide eller en analyse av et sosialt fenomen. Formuler tydelig ideen som boken skal bygges på. Dette vil hjelpe deg med å ikke avvike fra hovedmeldingen og skape et sammenhengende plot.

2. Studerer målgruppen.

Å forstå hvem du skriver for vil hjelpe deg å velge stilen og dybden på skrivingen din. Spør deg selv hvorfor publikum vil lese boken din: ønsker de å lære nye fakta, utvikle ferdigheter eller finne motivasjon?

3. Formulering av formålet med en sakprosabok.

Spør deg selv hvilken nytte eller informasjon boken skal gi leseren. Eksempler på mål: gi praktisk veiledning, lære bort en ferdighet, fortelle en inspirerende historie, forklare vanskelige konsepter.

4. Forskning av konkurrenter og kilder.

Gjennomgå eksisterende bøker om et lignende emne. Bestem deres styrker og svakheter, tilnærminger til emnet og presentasjonsstil. Dette vil hjelpe deg å unngå å gjenta ideer, skape noe unikt og fylle ut hull som andre bøker har.

5. Lag en struktur og plan.

Del emnet inn i kapitler og nøkkelseksjoner. Hvis du for eksempel skriver om selvutvikling, kan det være nyttig å lage kapitler for hvert område av livet ditt. Detaljer hvert kapittel ved å merke seg viktige temaer, eksempler, spørsmål og konklusjoner.

6. Innsamling av materialer og forskning.

Samle inn data som kan brukes som bevis og eksempler: vitenskapelig forskning, intervjuer, statistikk, historiske fakta, personlig erfaring. Ta detaljerte notater for å spare tid når du skriver og for å ha det riktige materialet for hånden.

7. Velge stil og presentasjonstone til en sakprosabok.

Bestem deg for hva din "stemme" vil være i boken: mer streng og akademisk, eller enkel og konverserende. Vurder hvor dypt du trenger å dykke ned i emnet og hvor mye terminologi du skal bruke for å gjøre teksten forståelig for målgruppen.

8. Lag et utkast

Begynn å skrive et utkast uten å fokusere på kvalitet. Det viktigste på dette stadiet er å fange de viktigste tankene og ideene, fordele dem i kapitler og seksjoner. Del opp arbeidet i små oppgaver for ikke å overbelaste deg selv og gå gradvis fremover.

9. Redigering og ferdigstillelse av tekst

Når du har fullført utkastet, legg det til side og gå tilbake til det for å forbedre strukturen, stilen og flyten. Fjern alle unødvendige ting, sjekk fakta og berik teksten med eksempler og forklaringer for å gjøre den mer informativ.

Disse trinnene vil hjelpe deg med å lage en klar arbeidsplan og unngå de typiske vanskelighetene som aspirerende sakprosaforfattere ofte møter.

Hvordan skrive en sakprosabok? Steg for steg.

1. Vær tydelig på hva du ønsker å oppnå med sakprosaboken din.

Før du drar på en skrivereise, må du vite hvorfor du skal på denne reisen i utgangspunktet. Hva vil du at leseren din skal vite? Hva håper du å få dem til å tenke, føle eller gjøre etter å ha lest boken din? Vil du forklare et tema som fascinerer deg? Eller vil du dele en historie som vil inspirere eller veilede leseren din?

Når du forstår hva du ønsker å oppnå med din populærvitenskapelig bok, vil du bli overrasket over hvor mange andre brikker i puslespillet som faller på plass.

2. Forstå hvilken undersjanger av sakprosa du skal skrive.

Når du vet hva du vil oppnå med boken din, må du bestemme deg for hvilken type sakprosabok du skal skrive. Det finnes ulike undersjangre av populærvitenskapelig litteratur. Valget avgjør ikke bare hva du skal si, men også hvordan du skal si det.

Narrativ sakprosa er sakprosa som forteller en historie. Imidlertid, i motsetning til fiksjon, er historien du forteller sann. Noen andre undersjangre av sakprosa er også narrative: memoarer, selvbiografier og biografi, for eksempel, forteller også en historie. I denne typen forfatterskap handler det om historien.

Narrativ sakprosa handler mindre om å fortelle og mer om å vise. Her fokuserer du mindre på historiefortelling og mer på å forklare temaet. Lærebøker, selvhjelpsbøker og fremgangsmåtebøker er alle beskrivende.

3. Bestem strukturen til sakprosaboken din.

Hvis hovedmålet ditt er å fortelle en historie, må du bestemme hvordan du vil fortelle den historien. Så du må lage en plotstruktur. Eksempler på plottstrukturer:

Den tradisjonelle treakterstrukturen til en sakprosabok.

Det er her du forteller historien i kronologisk rekkefølge. Du starter med begynnelsen eller innledende handling. I hovedsak setter du scenen: introduser hovedpersonen og beskriv hendelsen som setter hovedpersonens historie i bevegelse. Midtdelen, eller konfrontasjonshandlingen, beskriver hovedpersonens reise, hindringene og karakterene han møter på veien. I denne delen kan du også introdusere antagonisten.

Antagonisten trenger ikke å være en ekte person, men kan være en alvorlig utfordring: noe som en sosial tro, for eksempel, eller en prosess/ting som må finne ut. Gjennom konfrontasjonshandlingen bygger du opp spenning. Så kommer du til slutt til den siste delen eller oppløsningen. Det er her hovedpersonen og antagonisten kommer ansikt til ansikt: klimakset du har bygget mot. Etter klimakset binder du opp løse tråder og understreker det du vil at leseren skal ta med seg fra det hele.

Tidsmanipulasjon.

Med denne strukturen starter du historien din et sted i midten og bruker så tilbakeblikk for å fortelle leseren hvordan det hele begynte. Du kan også hoppe frem til fremtidige hendelser og deretter gå tilbake til et tidligere tidspunkt. Denne strukturen er spesielt effektiv når det er en risiko for at leseren din kan miste interessen for handlingen og bare vil vite hva som skjer videre.

Den sirkulære strukturen til en sakprosabok.

Her begynner du historien din med en klimaktisk hendelse, som vanligvis skjer på slutten. Deretter går du tilbake til begynnelsen og midten, og beskriver hva som førte til den klimakshendelsen. På slutten av boken oppsummerer du den klimaktiske hendelsen og binder opp løse ender.

Parallell struktur.

Med denne strukturen forteller du to eller flere historier samtidig. Hver enkelt historie har sin egen begynnelse, midten og slutten. Du kan veve historier sammen eller fortelle dem hver for seg, men på slutten må du binde dem sammen.

For redegjørende sakprosa kan du finne ut at det er fornuftig å dele boken inn i seksjoner eller kapitler etter emne. La oss for eksempel si at du skriver en bok om hvordan du driver en virksomhet som beskriver syv trinn eller prinsipper. Den beste måten å gjøre dette på er å takle hvert trinn eller prinsipp separat. Du kan imidlertid fortsatt bygge en overordnet fortelling ved å la ett trinn eller prinsipp føre til det neste.

4. Lag en disposisjon for en sakprosabok.

Nå er det på tide å lage planen din. Dette er viktig fordi det vil hjelpe deg å sørge for at du dekker alt du vil si. En enkel måte å lage en plan på er å følge disse trinnene:

  • Skriv ned hoveddelene av bokens struktur. Hvis du følger en fortellerstil, vil disse være åpnings-, midt- og avslutningsseksjonene, i den rekkefølgen du velger å fortelle dem. For beskrivende sakprosa vil du skrive ned de ulike hovedemnene du har tenkt å dekke.
  • Se nå på hver del separat. Skriv ned alle punktene du vil dekke i denne delen.
  • Se på alle disse underpunktene og finn ut hva som kan kombineres, hva som må deles inn i forskjellige punkter, hvilke punkter som kan være underpunkter til andre, og så videre.
  • Bestem i hvilken rekkefølge du vil diskutere hvert underpunkt. De kan overlappe hverandre, så du må bestemme hvor du vil diskutere et underpunkt mer detaljert og hvor du bare vil berøre det.
  • Bestem hvor mye plass du vil gi til hvert underpunkt. Dette vil hjelpe deg å unngå å tulle om og om igjen om ting som ikke er så viktige i større sammenhenger.

Husk at planen din ikke er hugget i stein. Under researchen kan du for eksempel komme over noe du ikke hadde tenkt på før og som du også gjerne vil dekke. Mens du skriver, kan du fortsatt kutte og endre ting etter behov.

5. Velg din stilguide

En stilguide er et sett med retningslinjer som hjelper deg å være konsekvent i skrivingen. Det kan dekke alt fra om du bruker første eller andre person til små detaljer som om du skal skrive tall eller ikke. Du trenger ikke velge en stilguide før du begynner å skrive, men det vil gjøre prosessen mye enklere. Å skrive i en konsistent stil helt fra begynnelsen vil spare deg for tid senere.

6. Skriv, skriv, skriv

Når du har en plan, har du faktisk gjort det meste av det harde arbeidet. Med en stilguide som hjelper deg med å ta vare på de små detaljene, er det nå bare et spørsmål om å få ideene ned på papir – eller på datamaskinen. Så hell deg en drink, bli kvitt distraksjoner, sett deg ned og begynn å skrive.

Metoder for å skrive sakprosa.
Hvordan skrive informativ (og spennende!) sakprosa?

Noen lesere viker unna sakprosa fordi de tror det bare er en haug med kjedelige gamle fakta uten noe spennende som skjer. Dette er faktisk fordi de ikke har lest god sakprosa ennå. Sakprosa kan være like spennende å lese som skjønnlitteratur: kanskje enda mer, fordi du vet hva du leser om som faktisk skjedde.

Så hvordan formidler du som sakprosaforfatter ideene dine slik at boken din får en plass på alles favorittbokliste?

1. Husk historien

Mange av Hollywoods mest populære storfilmer var faktisk basert på faglitterære bøker. Til og med en ungdomsfilm Slemme jenter" var basert på selvhjelpsboken " Queen Bees and Wannabes av Rosalind Wiseman. Bare fordi det ikke er fantasien din, betyr det ikke at det må være tørt. God sakprosa forteller fortsatt en historie, selv om den handler om emner som næringsliv eller vitenskap.

For deg som sakprosaforfatter er utfordringen ikke bare å velge en historie å fortelle, men også å velge en historie som leserne dine finner overbevisende. Det du kanskje finner interessant er kanskje ikke det leserne vil like. Så du må tenke objektivt om historien. Er det interessant for deg på grunn av hvem du er, eller er det interessant på grunn av historien?

2. Sett scenen. Sakprosa bøker.

Enhver historie – selv om den er sann og ikke så overbevisende i seg selv – blir umiddelbart mer overbevisende hvis du lager en setting. Du vil engasjere leserne dine og få dem til å føle at de er der hos deg. De vil ikke føle mye når du bare sier at du gikk for å se banksjefen. De vil imidlertid føle seg som en del av handlingen når du beskriver banksjefens kontor: de matte fargene på veggene og møblene, gjenskinnet fra datamaskinen, glattheten på skrivebordet i mahogni, lukten av rengjøringsmidler som brukes, lydene av bevegelse utenfor, den tørre smaken i munnen. Når du beskriver en innstilling, husk å ikke fokusere bare på hvordan ting ser ut. Engasjer alle fem sansene.

3. Gi karakterene dine liv

Et av elementene som hver god historie har er realistiske karakterer som befolker den. Alle du snakker om i boken din er en karakter. Leserne dine vil vite om hver av disse karakterene. Hvordan ser de ut? Hva har de på seg? Hvordan høres de ut? Hva er deres særheter? Den banksjefen du snakker om i boken din vil se mer ut som en ekte person hvis du beskriver hans fornuftige hårklipp, den skarpe hvite skjorten og det formelle slipset, den formelle måten å snakke på, måten han hele tiden bruker langfingeren for å rette brillene på plass. .

4. Pass på TMI

TMI: for mye informasjon. Når Tolstoj igjen og igjen snakker om en hund som løper gjennom en eng, føler du deg lettet når Anna Karenina til slutt kaster seg inn i banen til et møtende tog. Selv om det er viktig å sette scenen og beskrive karakterene dine, kan det også distrahere fra historien hvis du gir for mye irrelevant informasjon. Dette er en av de raskeste måtene å miste leserne på. Så tenk kritisk over hva du inkluderer i beskrivelsen din. Det bør legge til atmosfære, men hvis du trenger mer enn et avsnitt eller to for å gjøre det, er det overkill.

5. Lær dialoger utenat. Sakprosa bøker.

Tenk på den personen du kjenner som er best til å fortelle vitser. Forteller han hele historien i indirekte tale eller bruker han direkte sitater komplett med voiceovers? Dialog - flott måte å live opp scenen på.

Når du skriver sakprosa, kan du være motvillig til å bruke dialog. På slutten av dagen må du holde deg til sannheten. Det finnes imidlertid måter å inkludere dialog uten å miste troverdighet. Du kan finne sitater fra intervjuer, utskrifter, rettsdokumenter og lignende. Ellers kan man bruke representativ dialog, der man ikke siterer hva personen faktisk sa, men skaper dialog ut fra det vedkommende kan ha sagt. Men når du bruker representativ dialog, må du få den til å høres autentisk ut. Vurder personens talemønster, aksent, setninger de er kjent for å bruke, og konteksten de snakker i. Denne banksjefen vil sannsynligvis ikke kalle kundene sine «dude». Men når han snakker med surfekompisene sine, vil han bruke et helt annet språk.

6. Bruk enkelt språk.

Selv om du kan bli fristet til å vise frem det store vokabularet ditt, må du huske at du først og fremst prøver å kommunisere effektivt. Hvis ingen forstår ordene du bruker, hvordan vil de forstå budskapet ditt? Å forenkle språket ditt vil hjelpe deg med å formidle budskapet ditt mer effektivt. Det vil også gjøre skrivingen mer samtalepreget, som om du kommuniserer direkte med leseren din, og det vil forhindre at boken din blir kjedelig.

Å bruke enkelt språk betyr ikke at du forenkler budskapet ditt. Du kan fortsatt forklare komplekse konsepter. Men nå gjør du det på en måte som det er mer sannsynlig at leserne forstår. Her er noen grunnleggende ting om bruk av enkelt språk i skrivingen din:

Bruk aktiv stemme. Sakprosa bøker.

Den er mer dagligdags enn den passive stemmen og er lettere å forstå. Den passive stemmen kan derimot få boken din til å høres ut som den er skrevet av en liten grå mann i grå dress i et grått regjeringskontor. Selvfølgelig er det tider når den passive stemmen gir mer mening. Men hvis du bruker det for ofte, vil du definitivt få leserne til å sove.

Bruk enklere ord.

Husker du hvordan engelsklæreren din ba deg skrive slik du snakker? Vel, hvor ofte bruker du ord og uttrykk som «følgelig» i stedet for «så», «som» i stedet for «liker» eller «discombobulate» i stedet for «forvirre» i dagligtale?

Unngå sjargong.

Bare fordi du forstår betydningen av et begrep, betyr det ikke at leserne dine vil. Hvis det er et enklere eller mer vanlig synonym for et begrep, bruk det. Hvis du ikke kan unngå sjargong, forklar hva begrepet betyr. Husk også at slang er en form for sjargong. For eksempel, når du sier at noe er "sykt", kan leserne dine tolke det som negativt i stedet for som "fantastisk" som du hadde tenkt.

Bruk kortere setninger. Sakprosa bøker.

Hold deg til hovedideen i hver setning. For å unngå monotoni kan du variere lengden på setningene dine. Prøv imidlertid å holde dem ikke lenger enn tjue ord.

Unngå nominasjoner.

Nominaliseringer er de substantivene vi danner fra et verb: "bruk" fra "bruk", "formasjon" fra "form" osv. Nominaliseringer gjør teksten for formell. De kan også være vanskelige å forstå.

7. Husk forskningen din.

Mens sakprosa forteller en historie, er den til syvende og sist basert på fakta. For å ha noe rykte som sakprosaforfatter, må du kunne sikkerhetskopiere disse faktaene. Selv om du skriver et memoar, må du få fakta riktig. Har du lagt inn datoene riktig? Er du sikker på kronologien til hendelsene? Var denne bygningen der i den gaten på den tiden du skrev om den? I Googles tidsalder er det ingen unnskyldning for ikke å gjøre research.

8. Grav i dypere sannheter.

Ingenting i denne verden eksisterer for ingenting. Det er alltid en grunn til at ting er som de er. Når du graver i historien bak historien, kan det gi deg mer innsikt i budskapet ditt. Og når du forstår budskapet klarere, kan du bedre forklare det til leserne dine.

9. Legg til prikken over i-en. Sakprosa bøker.

Etter at du har skrevet ditt første utkast, er det på tide å legge siste finpussen til boken din. Du må redigere den, finne illustrasjoner, gjøre layout og omslagsdesign, og få en korrekturleser til å gjøre den siste korrekturen. Du kan sette ut alle disse aspektene til fagfolk med teknisk kunnskap.

Eksempler på bøker i sakprosasjangeren.

1. «Sapiens. En kort historie om menneskeheten - Yuval Noah Harari.

Denne boken dekker historien om menneskelig evolusjon fra fremveksten av de første menneskene til moderne dager, med fokus på nøkkeløyeblikk i utviklingen av samfunn og kultur. Forfatteren presenterer vitenskapelige fakta på en engasjerende måte, og undersøker hvordan vi har blitt påvirket av biologiske, kulturelle og økonomiske endringer.

2. Sakprosa «Hjernen forteller. Hva gjør oss til mennesker» - Dick Swaab.

Den nederlandske nevroforskeren Dick Swaab snakker om hvordan den menneskelige hjernen fungerer, hvilke prosesser som skjer i den og hvordan de påvirker atferden vår. Boken gir en vitenskapelig, men tilgjengelig forklaring på mange aspekter av hjernen knyttet til psyke og atferd.

3. "De syv vanene til svært effektive mennesker" - Stephen Covey.

En bok som har blitt en klassiker innen sjangeren personlig utvikling. Stephen Covey beskriver nøkkelprinsipper som hjelper mennesker å oppnå suksess og harmoni i deres personlige og profesjonelle liv. Hun kombinerer praktiske råd med motivasjon og filosofiske resonnementer.

4. Sakprosa «Hold deg i live. En historie om å overleve under ekstreme forhold» - Lorenzo Carcaterra.

Denne dokumentarboken forteller virkelige historier om mennesker som overlevde under de mest ekstreme forholdene. Carcaterra presenterer historier på en slik måte at leseren blir fordypet i en atmosfære av frykt, kamp og styrke.

5. "Tsjernobyl-bønn" - Svetlana Alexievich.

En av de mest kjente bøkene til nobelprisvinneren i litteratur. Aleksijevitsj samler inn intervjuer med mennesker som overlevde katastrofen ved atomkraftverket i Tsjernobyl. Boken består av virkelige historier som beskriver grusomheten, tragedien og styrken til den menneskelige ånden under katastrofen.

6. "Tenk sakte ... bestem deg raskt" - Daniel Kahneman.

Den kjente psykologen Daniel Kahneman forklarer hvordan vår tenkning fungerer, og undersøker to typer tenkning - rask og intuitiv og langsom og analytisk. Denne boken lar deg forstå hvordan vi tar beslutninger og hvorfor vi gjør feil.

7. Sakprosa "Den subtile kunsten å ikke gi en f*ck" - Mark Manson.

En slags antitese til klassiske selvutviklingsbøker. Mark Manson skriver ærlig og ironisk om hvorfor det er viktig å fokusere på det viktigste og ikke henge seg opp i det unødvendige. Boken kombinerer dype ideer med humor og direktehet.

8. "Våpen, bakterier og stål" - Jared Diamond

Jared Diamond utforsker menneskets historie gjennom påvirkning fra geografi, biologi og teknologi. Han forklarer hvorfor noen folk har oppnådd betydelig suksess, mens andre har holdt seg på samme utviklingsnivå. Denne boken er en fascinerende studie som avslører vitenskapens rolle i historien.

9. "Spis, be, elsk" - Elizabeth Gilbert

Elizabeth Gilberts selvbiografiske bok om søken etter lykke og selvbestemmelse. Historien om forfatterens personlige reise, hennes reise og åndelige oppdagelser rørte hjertene til millioner av lesere.

10. Sakprosa"Jorden rundt på sykkel" - Marc Beaumont

Den inspirerende reisehistorien til Mark Beaumont, som bestemte seg for å omgå kloden på en sykkel. Denne boken dokumenterer hans eventyr, utfordringer og oppdagelser underveis, og viser mannens styrke og utholdenhet.

Typografi ABC