Propaganda. 11 typer propaganda.

Propaganda er en målrettet aktivitet rettet mot å formidle bestemte ideer, tro eller informasjon med sikte på å forme opinionen og påvirke folks atferd. Hovedoppgaven til propaganda er å overbevise publikum om riktigheten av et bestemt synspunkt eller å presse det til handlinger som er fordelaktige for initiativtakeren til propagandaen. I dette tilfellet brukes ofte emosjonelle eller manipulerende metoder.

I de fleste tilfeller er propaganda partisk og dens eneste formål er å inspirere folk til å akseptere en viss syntese.

Selv en følelsesmessig snarere enn en rasjonell tilnærming brukes til å formidle et budskap. Det eneste formålet med propaganda er å endre holdningen til publikum etter eget ønske. Begrepet "propaganda" blir sett ned på på grunn av at det gir villedende informasjon. Propaganda er imidlertid nøytral og kan brukes til godartede eller ufarlige formål.

Propaganda brukes til ulike formål, f.eks. annonsering produkt eller politiske mål. Det finnes ulike typer propagandateknikker. Les denne artikkelen videre for å finne ut om dem.

11 typer propaganda.

1. Bandwagon - Crowd Effect

Bandwagon - Crowd Effect er et sosiopsykologisk fenomen der en person eller gruppe mennesker begynner å støtte en bestemt idé, bevegelse eller produkt utelukkende på grunnlag av at flertallet gjør det. Dette fenomenet er også kjent som adhesjonseffekt eller popularitetssyndrom. I propaganda og reklame brukes denne teknikken aktivt for å oppmuntre publikum til å følge «mengden» og ta bestemte avgjørelser.

Propaganda og prinsipper for bandwagon-effekten:

Sosialt bevis: Folk har en tendens til å tenke at hvis flertallet allerede har valgt noe, er det nok det riktige valget.
Fear of Missing Out (FOMO): Folk er redde for å gå glipp av noe og streber etter å være en del av det som anses som vellykket, moteriktig eller korrekt.
Psykologisk komfort: Å være en del av en gruppe eller følge mengden gir en følelse av trygghet og støtte.

Søknad i propaganda og reklame:

Politisk propaganda: Et eksempel kan være bruken av slagord som "millioner har allerede støttet!" Dette skaper følelsen av at støtten til et gitt parti eller bevegelse er utbredt og korrekt.
Produktannonsering: Å nevne at et produkt brukes av flertallet, eller vise hvordan andre kjøper eller bruker produktet fungerer også for å skape en publikumseffekt. Fraser som "mest populære produkt" eller "millioner solgt" gjør det mer sannsynlig at folk vil være tilbøyelige til å kjøpe det.

Eksempler:

Маркетинг: Bedrifter kan bruke setninger som «kundenes beste valg» eller «bestselger» for å oppmuntre folk til å følge flertallets valg.
Sosiale nettverk: På sosiale medier skaper likes, kommentarer og delinger en illusjon av massestøtte, noe som får andre brukere til å slutte seg til trenden.

2. Propaganda –House of Cards (Card Stacking) - Manipulering av fakta

House of Cards (kortstabling) er en metode manipulasjon fakta, som brukes aktivt i propaganda, reklame og politikk. Denne teknikken innebærer å gi ensidig informasjon som er til fordel for en bestemt part, samtidig som man bevisst utelater eller skjuler fakta som kan være negative eller ugunstige. Hovedmålet med denne tilnærmingen er å skape en illusjon av objektivitet og sannhet, selv om informasjonen faktisk presenteres ekstremt selektivt.

Korthusets prinsipper:

Selektiv presentasjon av fakta: Propagandister og annonsører viser kun fakta som støtter dem synsvinkel, ignorerer data som kan komme i konflikt med formålet.
Virkelighetsforvrengning: Ved å fremheve de positive sidene og overskygge det negative skapes et forvrengt bilde av verden som får publikum til å trekke falske konklusjoner.
Skaper falsk objektivitet: Manipulatorer tyr ofte til statistikk eller spesifikke eksempler som kan virke overbevisende, men som ikke reflekterer hele bildet.

Propaganda og bruk i reklame:

Politisk propaganda: For eksempel kan en politiker bare snakke om sine prestasjoner, ignorere feil eller kritiske øyeblikk av ham karrierer. Presentasjonen av informasjon er rettet mot å skape et falskt inntrykk av upåklagelig.
Produktannonsering: Bedriftsannonser nevner ofte bare de positive sidene ved et produkt, mens potensielle ulemper eller bivirkninger blir oversett med vilje. For eksempel kan en annonse for et legemiddel snakke om hvor raskt det virker, men ikke nevne mulige bivirkninger.

Eksempler:

Politiske kampanjer: Under debatter eller kampanjer kan bare de positive prestasjonene til en kandidat nevnes, mens han utelater tidligere feil eller kontroversielle avgjørelser.
Mediamani: Media kan presentere nyheter med vekt på de aspektene som støtter en bestemt agenda, mens de ikke diskuterer hendelser som motsier den agendaen.

Fare for korthuset:

Illusjonen av fullstendig informasjon: Folk kan feilaktig tro at de har mottatt fullstendig og objektiv informasjon når de faktisk har blitt villedet.
Trekker feil konklusjoner: Publikum, basert på ufullstendig eller forvrengt informasjon, trekker konklusjoner som ikke gjenspeiler det virkelige bildet av situasjonen.

Dermed blir korthus er en kraftig manipulerende teknikk rettet mot persepsjonshåndtering publikum ved å selektivt presentere informasjon og skape et falskt bilde av virkeligheten.

3. Propaganda - nhengende etiketter (Name Calling) - Negative etiketter.

Navnkalling er en manipulerende teknikk som bruker støtende, nedsettende eller negative termer for å beskrive mennesker, ideer eller grupper for å diskreditere dem i publikums øyne. Denne teknikken er mye brukt i politikk, propaganda og reklame for å skape fordommer hos mennesker, undertrykke kritisk tenkning og redusere komplekse problemstillinger til enkle stereotypier.

Propaganda og merkeprinsipper:

Skaper negative assosiasjoner: Bruke følelsesladede ord for å få publikum til å føle avsky eller mistillit til enkelte individer, grupper eller ideer uten å gi et objektivt argument.
Forverring av stereotypier: Bruken av merkelapper er ofte basert på eksisterende stereotypier og skjevheter i samfunnet, noe som gjør dem lettere å oppfatte for publikum.
Distraksjon fra poenget: I stedet for å diskutere fakta og argumenter, flyttes fokus til personlige egenskaper eller assosiasjoner som ikke har noe med temaet som diskuteres å gjøre.

Søknad i propaganda og reklame:

Politisk propaganda: Politiske motstandere kaller hverandre ofte nedsettende begreper, som «radikale», «forrædere», «inkompetente», for å redusere tilliten til sine rivaler uten å måtte diskutere deres faktiske politikk.
annonse: Konkurrenter kan bruke negative termer om andres produkter, for eksempel å kalle dem «utdaterte» eller «lav kvalitet» for å markedsføre sine egne.

Eksempler:

Politikk: Under valgkamper kan en kandidat kalle en annen «ekstremist» eller «populist» for å skape negative holdninger blant velgerne, uavhengig av kandidatens faktiske posisjoner.
Sosiale nettverk: På Internett brukes etiketter aktivt i diskusjoner og kommentarer. For eksempel kan begreper som "storhet", "løgner" eller "imbecil" brukes for å diskreditere noens posisjon eller mening.

Propaganda og farene ved merking:

Dannelse av skjevhet: Denne metoden skaper vedvarende stereotypier som hindrer folk i å objektivt oppfatte informasjon.
Redusert kvalitet på diskusjonen: I stedet for å diskutere innholdet i saken, dreier debatten mot personangrep og følelsesmessige vurderinger.
Polarisering av samfunnet: Merking øker splittelsen i samfunnet når folk begynner å se andre grupper gjennom negative stereotypier.

Dermed blir merking er en manipulerende teknikk som lar deg påvirke folks oppfatninger gjennom negative følelser og stereotyper, og omgå diskusjonen om virkelige fakta og argumenter.

4. Glitrende generaliteter - Følelsesmessig ladede ord.

Glitrende generaliteter er en manipulerende teknikk basert på bruk av emosjonelt ladede og positive ord som vekker sterke følelser hos publikum, men som ikke inneholder spesifikke detaljer eller bevis. Disse ordene og uttrykkene høres attraktive ut og har positive assosiasjoner, men deres betydning forblir vag eller tvetydig. Hovedformålet med denne teknikken er å generere emosjonell støtte uten å gi faktainformasjon eller gyldige argumenter.

Propaganda og prinsipper for generaliseringer:

Emosjonell tiltrekning: Det brukes ord med sterk positiv betydning, som «frihet», «ære», «demokrati», «fremskritt», «rettferdighet». Disse ordene er assosiert med positive verdier, men avslører ikke alltid essensen deres.
Usikkerhet: Selv om slike termer fremkaller positive følelser, forblir deres spesifikke betydning vag eller kan tolkes annerledes. Dette lar hver person tolke dem til sin fordel.
Manipulering av følelser: Denne metoden tar sikte på å fremkalle sterke følelsesmessige reaksjoner hos mennesker uten å utsette ideer eller utsagn for kritisk gransking.

Søknad i propaganda og reklame:

Politisk propaganda: Politikere bruker ofte setninger som «kjempe for frihet», «gå fremover» eller «nasjonal stolthet» uten å spesifisere nøyaktig hva som menes med disse begrepene. Dette skaper effekten av støtte, men krever ikke forklaring eller faktabevis.
annonse: Reklameselskaper kan bruke ord som "kvalitet", "innovasjon", "beste kjøp" for å beskrive produktene sine uten å gi konkrete bevis på fordelene deres.

Eksempler:

Politikk: Slagord som "Justice for All" eller "Defend Our Freedom" skaper en positiv følelsesmessig respons, men forklarer ikke nøyaktig hvordan denne rettferdigheten eller beskyttelsen skal oppnås.
Маркетинг: Merker kan hevde at deres produkt vil «hjelpe deg til å bli en bedre person» eller «bringe lykke» uten å spesifisere hvordan produktet faktisk vil forbedre en persons liv.

Propaganda og faren for generaliseringer:

Mangel på detaljer: Slike fraser høres bra ut, men gir ikke klarhet, noe som gjør det vanskelig å objektivt forstå virkeligheten og beslutningene som tas.
Illusjonen av mening: Folk kan feilaktig tro at de forstår essensen av en idé eller et forslag, mens informasjonen faktisk forblir overfladisk.
Skaper falsk støtte: Følelsesladede ord kan skape en illusjon av massestøtte eller riktigheten av en idé, selv om den mangler konkrete argumenter.

Dermed blir glitrende generaliteter er en retorisk og manipulerende teknikk som bruker fancy, men vagt språk for å skape en positiv oppfatning av en idé eller et produkt, og omgå behovet for saklig begrunnelse eller kritisk tenkning.

5. Uttalelser - myndighetenes mening

Bruk av meninger eller påtegninger fra kjente personer, eksperter eller ledere opinionen for å markedsføre et produkt, en idé eller en kampanje. Dette gir ideen autoritet og øker troverdigheten.

Eksempel: En kjent skuespiller annonserer en ny bil, selv om han ikke er en ekspert på dette feltet, men hans popularitet tiltrekker oppmerksomhet til produktet.

6. Plain Folks - Appell til vanlige mennesker

Attester er en manipulerende teknikk basert på bruk av meninger eller uttalelser fra autoritetsfigurer, kjendiser eller respekterte personer for å fremme ideer, produkter eller tjenester. Hovedmålet med denne metoden er å skape tillit og sympati for ideen, produktet eller politikken som fremmes basert på autoriteten eller populariteten til de som støtter denne ideen. Denne teknikken fungerer fordi folk har en tendens til å stole på meningene til eksperter, kjendiser eller ledere uten nødvendigvis å stille spørsmål ved deres uttalelser.

Propaganda og bevisprinsipper:

Tiltrekkende autoritet: Bruker uttalelser fra kjente eller respekterte personer hvis meninger oppfattes som pålitelige og autoritative.
Sosial innflytelse: Folk har en tendens til å tro på hva autoritetsfigurer sier, spesielt hvis disse figurene har høy sosial status, er anerkjent som eksperter på sitt felt eller er populære.
Mangel på kritisk analyse: Publikum kan akseptere en autoritets mening som sannhet uten bekreftelse, slik at ideer eller produkter effektivt kan promoteres uten detaljert begrunnelse.

Søknad i propaganda og reklame:

Politisk propaganda: Politiske kampanjer bruker ofte attester fra fremtredende politikere, offentlige personer eller respekterte personer som støtter en bestemt kandidat eller politisk program. Dette skaper effekten av tillit, selv om argumentasjonen forblir svak.
Produktannonsering: Kjendiser, idrettsutøvere eller eksperter kan fungere som reklamens «ansikter» og hevde at de bruker og støtter bestemte produkter eller tjenester. Dette får forbrukere til å ønske å kjøpe produktet, stole på meningen til en kjent person.

Eksempler:

Politikk: Under valgkamper kan kjente skuespillere, musikere eller idrettsutøvere åpent støtte en bestemt kandidat eller et parti, noe som oppmuntrer fansen deres til å følge deres eksempel.
annonse: Kjendiser som skuespillere, modeller eller kjente bloggere kan markedsføre kosmetikk, sportsutstyr eller kosttilskudd ved å hevde at de personlig bruker produktene og vil anbefale dem til andre.

Propaganda og farene ved bevis:

Uprofesjonell mening: Kjendiser eller respekterte personer er kanskje ikke eksperter på feltet som blir promotert, og deres meninger er kanskje ikke av reell verdi, spesielt på komplekse spørsmål som krever spesialkunnskap.
Skaper falsk tillit: Meningene til myndigheter eller populære personligheter kan gi publikum en illusjon om at et produkt er korrekt eller overlegent uten objektive bevis.
Trust Manipulation: Denne metoden kan brukes til å manipulere tilliten til publikum, spesielt hvis influencerne selv ikke er kjent med varene eller tjenestene som markedsføres, men snakker på deres vegne for penger eller som en del av reklamekontrakter.

Dermed blir attester er et kraftig verktøy innen propaganda og reklame som bruker påvirkning fra autoritetsfigurer eller kjendiser til å skape tillit og sympati for ideen eller produktet som markedsføres, selv om beviset i seg selv ikke alltid inneholder objektive og verifiserte data.

7. Bli personlig (Ad Hominem)

Bli personlig (Ad Hominem) er en logisk feilslutning og manipulerende teknikk der et argument angripes ikke på grunnlag av fakta eller logikk, men gjennom et angrep på motstanderens personlighet. I stedet for å diskutere essensen av problemet eller tilbakevise en posisjon, flyttes vekten til personlige egenskaper, trekk, oppførsel eller tidligere handlinger til en person. Denne teknikken brukes til å diskreditere en motstander og svekke hans argumenter uten å faktisk teste deres gyldighet.

Prinsipper for overgang til personligheter:

Distraksjon fra poenget: I stedet for å kritisere selve argumentet, flyttes oppmerksomheten til personlighetsfeil for å tilbakevise eller ugyldiggjøre personens uttalelser.
Skaper et negativt bilde: Hensikten med denne teknikken er å undergrave motstanderens troverdighet ved å fokusere på hans personlige mangler eller tidligere feil, selv om de ikke er relevante for den aktuelle diskusjonen.
Følelsesmessig reaksjon: Å bli personlig utløser ofte følelsesmessige reaksjoner, noe som får publikum til å se forbi fakta og logikk og i stedet fokusere på de negative egenskapene til personen.

Propaganda og typer Ad Hominem:

Fornærmende Ad Hominem: Individet blir direkte fornærmet. Eksempel: "Du kan ikke ha rett fordi du er dum og inkompetent."
Circumstantial Ad Hominem: Et argument avvises basert på personens påståtte omstendigheter eller motiver. Eksempel: "Du sier dette bare fordi du har en personlig vinning."
Tu Quoque: Dette er en type personalisering der motstanderen blir anklaget for hykleri. Eksempel: "Du kritiserer meg for dette, men du gjorde det samme selv."

Søknad i propaganda og reklame:

Politisk propaganda: Brukes ofte i politikk når kandidater angriper ikke motstandernes posisjoner, men deres personlige egenskaper, for eksempel ved å anklage dem for uærlighet, moralsk svakhet eller tidligere ugjerninger.
Diskusjoner i media: I diskusjoner på TV eller sosiale nettverk erstatter personalisering ofte konstruktiv diskusjon, og reduserer debatten til gjensidige angrep.

Eksempler:

Politikk: I stedet for å diskutere en kandidats agenda, kan motstandere angripe hans personlige liv, tidligere feil eller til og med hans utseende for å distrahere oppmerksomheten fra hans politiske forslag.
Sosiale nettverk: I nettdebatter angriper folk ofte hverandre med personangrep i stedet for å diskutere argumenter, for eksempel: «Din mening spiller ingen rolle fordi du ikke vet noe».

Propaganda og farene ved å bli personlig:

Manglende diskusjon av stoffet: Denne metoden distraherer oppmerksomheten fra de virkelige argumentene, og forhindrer intelligent og konstruktiv diskusjon.
Persepsjonsmanipulasjon: Å bli personlig kan gi publikum det falske inntrykk av at motstanderen tar feil, selv om hans argumenter kan være velbegrunnede.
Polarisering av diskusjoner: Denne teknikken kan øke fiendtlighet og polarisering fordi den fokuserer på å angripe og diskreditere i stedet for å finne løsninger eller konstruktiv kritikk.

Dermed blir bli personlig (Ad Hominem) er et manipulerende retorisk grep som tar sikte på å diskreditere en motstander gjennom personlige angrep i stedet for gjennom logikk og fakta, noe som gjør det til et populært verktøy i propaganda og debatt, men skadelig for objektiv diskusjon.

8. Propaganda - sfaen (Fear Appeal) - Appeal to fear

Fryktappell er en manipulerende teknikk rettet mot å bruke frykt for å påvirke publikum for å tvinge dem til å ta en bestemt beslutning, handling eller idé. Denne teknikken brukes ofte i propaganda, reklame og politikk for å skape en følelse av trussel som manipulatorer hevder bare kan forhindres av handlingene eller ideene de foreslår. Frykt mobiliserer følelser, svekker kritisk tenkning og får folk til å lete etter raske løsninger, selv om de ikke alltid er rasjonelle.

Prinsipper for å appellere til frykt:

Skaper en følelse av trussel: Metoden er basert på presentasjon av en reell eller innbilt fare som kan påvirke publikum, deres kjære eller deres velvære. Dette kan være en fysisk, økonomisk, sosial eller moralsk trussel.
Tilbyr en enkel løsning: Etter at frykten har forsterket seg, tilbyr manipulatoren en løsning som visstnok er garantert å bidra til å unngå eller minimere trusselen.
Økt følelsesmessig påvirkning: Jo sterkere frykten er, jo mindre sannsynlig er det at publikum stiller spørsmål ved den foreslåtte løsningen, ettersom følelser har forrang over logikk.

Propaganda og bruk i propaganda og reklame:

Politisk propaganda: Brukes ofte for å skape et bilde av en fiende eller trussel, for eksempel en trussel mot nasjonal sikkerhet, økonomisk krise, terrorisme eller moralsk svikt. Politikere kan hevde at bare deres politikk eller ledelse kan beskytte innbyggerne mot denne trusselen.
annonse: Markedsførere bruker fryktappeller for å lokke folk til å kjøpe bestemte produkter eller tjenester. For eksempel kan reklame for helseforsikring synliggjøre risikoen for å bli syk uten forsikring, og produsenter av sikkerhetssystemer kan understreke trusselen om innbrudd og ran.

Eksempler:

Politikk: En valgkandidat kan snakke om eksterne trusler eller interne problemer (som terrorisme, migrasjon eller økonomisk kollaps) for å overbevise velgerne om behovet for å stemme på ham som den eneste forsvareren mot disse farene.
Narkotikareklame: Reklamekampanjer understreker ofte at hvis du ikke tar medisinene eller forebyggende tiltak, risikerer du helsen eller livet.

Stadier av en fryktappell:

Trusselen beskrives som reell og betydelig: Det er viktig at trusselen virker mulig og alvorlig.
De forklarer konsekvensene av passivitet: Publikum blir ledet til å tro at hvis de ikke tar affære, er negative konsekvenser uunngåelige.
Tilby en løsning: Etter å ha skapt frykt, foreslås en spesifikk handling eller beslutning (stemme på en kandidat, kjøpe et produkt) som angivelig vil unngå trusselen.

Propaganda og farene ved å appellere til frykt:

Manipulering og trusler: Denne metoden kan få folk til å handle impulsivt, uten å tenke kritisk over de foreslåtte løsningene. Han utnytter følelser, ikke fornuft.
Sosial polarisering: Den konstante bruken av frykt kan splitte et samfunn, øke mistillit til ulike grupper av mennesker, land eller ideer.
Lei av frykt: Konstant skremsel kan bli avhengighetsskapende for publikum, og redusere effektiviteten til metoden over tid.

Dermed blir Fryktappell er en manipulerende teknikk som bruker frykt for å påvirke folks oppfatninger og handlinger ved å tilby en løsning basert på en følelsesmessig respons på en trussel. Denne teknikken brukes aktivt i politikk og reklame for å oppnå rask innflytelse på publikum, men overdreven bruk kan føre til negative sosiale konsekvenser og redusert tillit.

9. Overføring - Overføring av myndighet

Overføre er en manipulerende teknikk som brukes i propaganda og reklame for å overføre positive eller negative assosiasjoner fra ett objekt til et annet. Denne metoden er basert på bruk av respekt, prestisje eller følelser knyttet til ett objekt for å øke attraktiviteten eller omvendt diskreditere en annen. Overføring kan være basert på visuelle symboler, bilder eller ideer som vekker sterke følelser, som patriotisme, religion, moralske verdier eller autoritetsfigurer.

Propaganda – overføringsprinsipper:

Overføringsforeninger: Positive eller negative følelser knyttet til en gjenstand (som et nasjonalflagg, et religiøst symbol eller en aktet figur) overføres til en annen gjenstand for å styrke eller svekke dens oppfatning.
Bruk av symboler og bilder: Bruker ofte visuelle elementer eller retorikk knyttet til kulturelle eller sosiale symboler som vekker følelser hos publikum som ikke er direkte relatert til emnet.
Substitusjon av mening: Denne metoden hjelper til med å manipulere oppfatningen ved å skape falske assosiasjoner og skjule sanne assosiasjoner. produktkvalitet, person eller idé.

Søknad i propaganda og reklame:

Politisk propaganda: Overføring brukes til å formidle en aura av patriotisme eller moralsk rettferdighet til politiske programmer eller ledere. For eksempel kan politiske ledere avbildes foran nasjonale symboler, som et flagg eller monumenter, for å vekke positive følelser hos publikum og assosiere dem med nasjonal stolthet.
annonse: I kommersiell reklame brukes overføring ofte når et produkt er assosiert med kjente personer, positive bilder eller prestisjetunge symboler (for eksempel ved bruk av luksusbiler for å formidle en idé om status eller suksess).

Eksempler:

Politikk: En valgkandidat kan ofte dukke opp i nærheten av militære eller nasjonale symboler for å assosiere seg med patriotisme, mot og forsvar av landet, selv om dette ikke er relatert til hans politiske agenda.
annonse: Merkevarer kan bruke bilder av vellykkede mennesker eller kjendiser for å assosiere produktene deres med suksess og prestisje. For eksempel å bruke en kjent skuespiller i en klokkereklame for å gi produktet en følelse av elitisme.

Propaganda og overføringsfarer:

Illusjonen av rettferdighet: Publikum kan feilaktig tro at de positive egenskapene knyttet til ett objekt automatisk er iboende i et annet, noe som ikke alltid er sant.
Manipulering av følelser: Overføring er rettet mot følelser snarere enn rasjonell tenkning, noe som gjør det vanskelig å objektivt vurdere et objekt eller en idé.
Bruker falske assosiasjoner: Overføring kan brukes til å skape falske assosiasjoner mellom en idé og positive symboler, noe som villeder folk om betydningen av en setning.

Eksempel på negativ overføring:

Politikk: Under politiske kampanjer kan kandidater assosieres med negative symboler eller figurer (som diktatorer eller korrupte tjenestemenn) for å diskreditere og avsky folk med disse kandidatene.

Dermed blir overføre er en manipulerende teknikk som bruker overføring av assosiasjoner fra et respektert eller emosjonelt symbol til en annen idé, produkt eller person til ledelse publikums oppfatning. Det er et kraftig verktøy i politikk og reklame, men det utnytter ofte folks følelser i stedet for deres intelligens.

10. Propaganda - ddesinformasjon

Desinformasjon er bevisst spredning av falsk eller forvrengt informasjon med sikte på å villede folk og manipulere deres meninger og handlinger. I motsetning til enkle feil eller utilsiktet unøyaktighet, spres desinformasjon bevisst for å oppnå spesifikke mål, for eksempel å endre opinionen, politisk eller sosial manipulasjon, eller diskreditere mennesker eller organisasjoner.

Prinsipper for desinformasjon:

Bevisst løgn: Desinformasjon inneholder bevisst forvrengte eller fiktive fakta som er skapt for å påvirke publikums oppfatninger og oppførsel.
Trust Manipulation: Feilinformasjon presenteres ofte som sannferdig informasjon fra anerkjente kilder eller på en overbevisende måte, noe som gjør det vanskelig å avkrefte.
Целевая аудитория: Desinformasjon retter seg mot bestemte grupper av mennesker hvis meninger og handlinger de ønsker å manipulere. Dette kan være politiske motstandere, sosiale grupper eller befolkningen som helhet.

Propaganda – bruk av desinformasjon:

Politisk propaganda: Desinformasjon er mye brukt i politikken for å diskreditere motstandere, manipulere valgresultater eller skape falske kriser. For eksempel å lage og spre falske nyheter om politiske rivaler eller deres handlinger for å undergrave deres troverdighet.
Sosiale nettverk og medier: Feilinformasjon spres aktivt gjennom sosiale nettverk, hvor den spres raskt takket være delinger og den virale effekten. Falske nyheter eller feilinformasjon kan påvirke opinionen eller destabilisere et samfunn.

Eksempler:

Politikk: Under valgkamper kan det bli satt i gang en desinformasjonskampanje som sprer falsk informasjon om en kandidats korrupsjon eller forbrytelser, som senere viser seg å være falsk.
Krig og konflikter: I krigstid brukes desinformasjon for å demoralisere fienden eller få støtte blant befolkningen. For eksempel skape falske nyheter om militære seire eller unnlatelse av å påvirke offentlig sentiment.

Formål med desinformasjon:

Å bryte tilliten: Desinformasjon kan brukes til å undergrave tilliten til offentlige etater, media eller andre informasjonskilder.
Polarisering av samfunnet: Det bidrar til inndeling av samfunnet i stridende grupper, øker konflikter og hindrer samling basert på fakta.
Fremme av skjulte interesser: Det er ofte skjulte interesser bak desinformasjon, for eksempel politiske eller økonomiske krefter som bruker falske data for å nå sine mål.

Propaganda og metoder for å spre desinformasjon:

Falske nyheter: Opprettelse og distribusjon av falske nyhetsartikler som utgir seg for å være ekte.
Manipulering av fakta: Selektiv bruk av virkelige fakta, men tatt ut av kontekst, noe som endrer betydningen.
Forfalskning av dokumenter og fotografier: Bruk av falske dokumenter, bilder eller videoer for å få feilinformasjon til å virke troverdig.

Farene ved desinformasjon:

Undergraver demokratiske prosesser: Desinformasjon kan påvirke valgresultatene ved å undergrave demokratiske institusjoner og prinsipper.
Sosial ustabilitet: Spredning av feilinformasjon kan føre til opptøyer, desorientering av samfunnet og økende spenninger mellom sosiale grupper.
Tap av tillit til media: Den vedvarende tilstedeværelsen av feilinformasjon fører til redusert tillit til tradisjonelle medier og informasjonskilder, noe som gjør det vanskelig å få tilgang til sannferdige data.

Dermed blir desinformasjon er en bevisst og målrettet løgn designet for å manipulere opinionen og folks handlinger. Det er et kraftig våpen i politikk, sosiale nettverk og media, som kan få alvorlige konsekvenser for samfunnet og demokratiske prosesser.

11. Propaganda - sSnob-appell – eksklusivitet

Snob-appell er en manipulerende teknikk som brukes i reklame og propaganda for å skape en følelse av eksklusivitet og tilhørighet til en spesiell, privilegert gruppe hos publikum. Denne metoden appellerer til folks ønske om å skille seg ut, være en del av «eliten» eller demonstrere status. Den har som mål å utnytte en følelse av overlegenhet eller et ønske om unikhet for å motivere folk til å ta en bestemt beslutning, kjøpe et produkt eller støtte en idé.

Prinsipper kaller til eliten:

Eksklusivitet og prestisje: Metoden forutsetter at visse varer, tjenester eller ideer kun er tilgjengelig for noen få utvalgte, noe som skaper hos publikum et ønske om å bli en del av denne gruppen.
Statusoppgradering: Eliteappell arbeider ut fra folks ønske om sosial anerkjennelse og fremvisning av status. Å bruke slike produkter eller støtte visse formål oppfattes som en måte å skille seg ut fra mengden på.
Sosial differensiering: Denne teknikken tar sikte på å dele folk etter status, noe som antyder at bare visse grupper er "berettiget" eller "verdige" til noe spesielt, noe som gjør tilbudet mer attraktivt for målgruppen.

Søknad i reklame og propaganda:

Reklame for luksusprodukter: Appeller til eliten brukes ofte i reklame for luksusprodukter som luksusbiler, dyre klokker, klær og smykker. Reklamekampanjer understreker at disse produktene er ment for de som "virkelig verdsetter kvalitet" eller "vet hva virkelig suksess er."
Politisk propaganda: I politikken kan denne metoden brukes til å skape et bilde av et parti eller en bevegelse som elite og utvalgt, hvis støtte gjør en person «smart», «opplyst» eller «høy klasse».

Eksempler:

Bilreklame: Premium-merker som Mercedes-Benz eller BMW bruker ofte denne teknikken for å vise at det å eie bilen ikke bare er et transportmiddel, men en demonstrasjon av status og suksess.
Mote: Eksklusive designerkolleksjoner, som produseres i begrensede mengder og beregnet på de "utvalgte", gir kjøpere følelsen av at de tilhører en spesiell elite.

Farene ved å appellere til eliten:

Sosial ulikhet: Denne metoden forsterker sosial differensiering ved å skape barrierer mellom mennesker basert på deres status eller økonomiske status.
Forfengelighetsmanipulasjon: Appeller til eliten kan utnytte forfengelighet og folks ønske om å føle seg bedre enn andre, noe som gjør dem mer sårbare for manipulasjon.
Mangel på reell verdi: Ofte, under påskudd av eksklusivitet, selges det produkter eller ideer som ikke har noen reell merverdi annet enn symbolsk status.

Propaganda. Eksempel i politikk:

Elitisme og ideologi: Politiske partier eller bevegelser kan fremme ideen om at deres tilhengere er mer "opplyste" eller "intellektuelle" mennesker, noe som skaper en følelse av unikhet og overlegenhet blant deres tilhengere.

Dermed blir kaller til eliten (Snob Appeal) er en teknikk som appellerer til folks ønske om å tilhøre en elite, privilegert gruppe, som viser deres status eller overlegenhet. Denne metoden er mye brukt i både luksusreklame og propaganda for å skape et ønske om eksklusivitet og unikhet hos publikum, og oppmuntre dem til å foreta visse handlinger eller kjøp.

АЗБУКА

Propaganda. 11 typer propaganda.