Kollektivisme. Hva er det og dets effekt på atferd

Kollektivisme er et sosiokulturelt og politisk prinsipp som skiller en gruppe, et kollektiv eller et samfunn som den grunnleggende enheten i sosial organisasjon. Den understreker betydningen av kollektivets interesser fremfor enkeltindividers interesser. I sammenheng med kollektivisme prioriteres gruppemål, fellesskapets trivsel og samarbeid fremfor individuell frihet og prestasjoner.

Det refererer til en kultur, samfunn eller økonomi som verdsetter gruppen og hvor tilbøyelighet er mer knyttet til gruppen enn til individuelle interesser. Begrepet kollektivisme betyr gruppelojalitet og identitet. Han mener at individuelle behov og interesser blekner i forhold til gruppemål og -mål og felles beslutningstaking.

I økonomi setter kollektivismen sitt fokus på et system der grupper, staten eller regjeringen, er belastet med distribusjon av varer og tjenester. Produksjonsmidlene i dette økonomiske systemet eies av gruppen i stedet for av enkeltpersoner. Et av de slående eksemplene på et kollektivistisk økonomisk system er en sosialistisk økonomi, der produksjonsmidlene er kollektivt eid eller arbeidsstyrke, eller stater. Deres byrde er ikke å generere profitt for individuell vekst, men å tjene samfunnets interesser som helhet. I politikken kan du se en referanse til kollektivisme i et system der ansvarsbyrden ligger hos det representative demokratiet. Innbyggere stemmer på en leder, og når opptellingen er gjort, forventes alle å akseptere den med flest stemmer, selv om de ikke var ditt opprinnelige foretrukne valg. Vi snakker om kollektive valg, ikke om personlige tilknytninger. MED synspunkter kultur, en kollektivistisk kultur betyr å legge byrdene fra familien og samfunnet på enkeltmennesker. Den favoriserer delte verdier og mål fremfor individualistiske preferanser.

 

Kjennetegn ved kollektivistisk kultur. Hva er kollektivisme?

Teorien bak kollektivistisk kultur handler om å passe inn i en gruppe, oppføre seg på en måte som oppmuntrer til gruppesolidaritet, relasjoner til andre gruppemedlemmer, sammenkobling mellom ulike mennesker i gruppen, og finne en identitet ved å være en del av en gruppe. Land som støtter kollektivistiske kulturer er India, Kina, Japan, Indonesia, Brasil, Korea, etc.

Hovedtrekk ved kollektivisme inkluderer:

1. Fellesskapsorientering: I kollektivistiske samfunn er det lagt vekt på å handle i gruppens eller fellesskapets interesser, i motsetning til individuelle interesser.
2. Sterk struktur: Organisasjoner og sosiale strukturer i kollektivistiske systemer er som regel underordnet kollektivets interesser. Dette kan ha form av sterk myndighetsregulering, sosial kontroll eller sosiale normer som fokuserer på kollektive verdier.
3. Bekymring for samfunnet: Kollektivisme innebærer ansvar for samfunnets velferd som helhet. Dette kan inkludere omsorg for de fattige, støtte til utdanning og helsetjenester og andre offentlige og sosiale programmer.
4. Familie- og samfunnsforbindelser: Familie og samfunn spiller en viktig rolle i kollektivistiske samfunn. Folk kan føle sterke forbindelser til familie, venner og fellesskap, og anser dem som støttende og en del av deres identitet.
5. Mangel på intens konkurranse: I kollektivistiske samfunn kan konkurransen mellom individer være mindre uttalt enn i individualistiske samfunn. I stedet legges det vekt på samarbeid og gjensidig bistand.
6. Gruppeløsninger: Beslutninger kan gjøres som en gruppe, og overholdelse av sosiale normer og forventninger er viktig.

Kollektivisme og individualisme representerer to motpoler i spekteret av sosiale og kulturelle verdier. Noen land og kulturer kan være mer kollektivistiske mens andre er mer individualistiske.

Kollektivismens innflytelse på atferd. Hva er kollektivisme?

Kulturelle forskjeller har vist seg å påvirke mange aspekter av menneskelig atferd, både direkte og indirekte. Noen av de viktigste er beskrevet nedenfor:

1. Relasjoner. Hva er kollektivisme?

En kollektivistisk kultur antas å korrelere med lave nivåer av mobilitet i forhold. Begrepet "relasjonell mobilitet" brukes for å beskrive antall muligheter og sjanser som en person som tilhører et samfunn har til å danne et levedyktig forhold til noen etter eget valg og preferanser. Lav mobilitet i et forhold viser at forholdet er langvarig, sterkt og stabilt. De er formet av flere faktorer, som demografi og familie, snarere enn av personlige valg. Det er et faktum at det blir vanskelig å danne og utvikle relasjoner, spesielt med nye mennesker i en kollektivistisk kultur. Dette er fordi sjansen for å møte mennesker er mye mindre, og fremmede ser ofte ut til å forbli fremmede i kulturen.

I en kollektivistisk kultur tar mennesker ansvar for å opprettholde harmoniske relasjoner der forbindelsen er sterk og intim.

2. Selvoppfatning. Hva er kollektivisme?

Selvoppfatning er et individs oppfatning av en persons unike evner, egenskaper og atferd. Kultur har en direkte innvirkning på en persons atferd så vel som deres selvtillit. I en kollektivistisk kultur er individuell atferd forutinntatt mot familiens, gruppens eller fellesskapets velvære, og individet vil beskrive seg selv som en god venn, bror, sønn og menneske. Hvis det var en individualistisk kultur, ville oppfatningen hans vært veldig annerledes. Da ville han beskrive seg selv individuelt som om jeg var en smart person; Jeg er en stor idrettsutøver osv.

3. Samsvar

Begrepet konformitet refererer til å endre menneskelig atferd for å passe inn med noen eller passe inn i en gruppe. Noen ganger innebærer dette å være enig med flertallet av gruppen slik at alle tror at du opptrer normalt fordi dette er det forventede atferdsmønsteret. Kulturforskjeller spiller en viktig rolle i å påvirke folks atferd. Hvis du tilhører en kultur som fremmer et kollektivistisk samfunn, vil din oppførsel fremme gruppens velvære selv på bekostning av personlig lyst. Hvis ikke, vil atferd vise individuelle preferanser uten hensyn til andres velvære eller tilbøyeligheter.

4. Sosial støtte. Hva er kollektivisme?

I en kollektivistisk kultur søker folk skjult sosial støtte. De prøver å tilbringe tid med folk de anser som støttende, selv om de ikke er en del av deres nærmeste gruppe eller familie. Det er en grunn til denne oppførselen. I tider med stress eller stress er folk motvillige til å diskutere problemer med sine kjære fordi de ikke ønsker å skade dem og også fordi de er redde for negative konsekvenser for forholdet.

5. Sosial angst

I en kollektivistisk kultur er folk villige til å akseptere atferd som de oppfatter som sosialt tilbakeholden eller reservert. De opplever alvorlig sosial angst, og dette kommer av deres tendens til å glede andre i stedet for seg selv.

Konklusjon. Hva er kollektivisme?

Å forstå en kollektivistisk kultur kan bidra til å forstå hvorfor noen mennesker er glade i en folkemengde og hvorfor noen ikke kan tilpasse oppførselen sin til gruppens. Det handler om rettigheter, interesser og preferanser til den kollektive gruppen og har ingenting med individuelle tilbøyeligheter å gjøre.