Fordelingsforhandlinger. Hva er fordelingsforhandlinger?

Fordelingsforhandlinger (eller distribusjonsforhandlinger) er en type forhandlinger der partene søker å dele visse ressurser, eiendeler eller verdier. Hovedmålet med slike forhandlinger er å oppnå maksimalt utbytte og allokere ressurser på en slik måte at det tilfredsstiller hver parts interesser.

Kjennetegn på distributive forhandlinger inkluderer:

1. Konkurranse om ressurser: Parter inngår forhandlinger med mål om å skaffe en større andel av tilgjengelige ressurser, det være seg penger, tid, territorium eller andre eiendeler.
2. Null beløp: Fordelingsforhandlinger blir ofte sett på som "nullsum", noe som betyr at det en part vinner, taper den andre, og omvendt. Ressurser fordeles og totalkostnaden forblir uendret.
3. Harde posisjoner: Partene har en tendens til å innta harde posisjoner, og forhandlinger kan noen ganger bli mer motstridende ettersom hver side søker å maksimere sin egen fordel.
4. Forhandlingstaktikk: Det brukes ofte forhandlingstaktikker for å skaffe partene de beste vilkårene. Dette kan inkludere innrømmelser, kompromisser og andre strategier som tar sikte på å oppnå gunstige vilkår.

Et eksempel på distributiv forhandling vil være en situasjon der to selskaper forhandler om en pris produktsalg eller tjenester. Hver part søker å oppnå høyest mulig pris (eller maksimal fortjeneste) samtidig som den tilfredsstiller den andre partens minimumskrav.

Hva er fordelingsforhandlinger?

Det er flere situasjoner i næringslivet hvor partnere er pålagt å dele ressursene de delt før eller som de har tjent i virksomhet. Målet for hver part er å oppnå maksimal andel. Det oppstår således konflikter mellom partene som er involvert i distribusjonsanbud. På grunn av dette kalles distribusjonsforhandlinger også «vinn-vinn-forhandlinger», «verdikrav» eller «nullsumsforhandlinger».

Behovet for distribusjonsbud oppstår når en ressurs er i et fast kvantum og det ikke er mulighet for å utvide den. Fordelingsforhandlinger er som å dele en pai eller skjære en pai. MED synspunkter virksomhet, brukes distributørbud primært til å løse problemer som pris og penger. Under forhandlingsprosessen har begge parter til hensikt å overbevise den andre parten om å velge en vei som er fordelaktig for dem.

Hvordan komme opp med et flott navn for bedriften din

Dermed prøver hver part som er involvert i en transaksjon å finne ut de andres reservasjonspoeng slik at de kan sende inn en avtale som er nærmest den andre partens reservasjonspunkt. Dermed sørger de også for at de ikke beveger seg for langt fra fiendens reservasjonspunkt. Handelsallokeringsprosessen avsluttes med at den ene parten aksepterer tapet og den andre parten mottar fordelen av handelen.

Viktigheten av handelsforhandlinger. Fordelingsforhandlinger

I næringslivet skjer allianser og dissosiasjoner ofte. I begge scenariene har hver partner til hensikt å få maksimalt utbytte av transaksjonen. Når folk inngår et partnerskap, er de fulle av håp og planlegger å få mest mulig ut av fagforeningen. Men når uenighet oppstår, går det dårlig og hver side sørger for at den ikke lider tap. Men ikke alle parter kan gi nytte, og tapet av en er uunngåelig.

Fordelingsforhandlinger er av stor betydning i næringslivet. Noen problemer kan ikke løses uten bruk av distribusjonsanbud. En av dem er ressursallokering. Gjennom handelsforhandlinger foregår det forhandlinger mellom de involverte partene. Hver part som er involvert i distribusjonsprosessen prøver å lære seg forventningene til de andre partene og prøver å forhandle basert på denne informasjonen. Gjennom fordelingsforhandlinger, selv om de ikke kan fordele ressursene likt. Men de kan sørge for at alle får det de ønsker seg mest. På denne måten, selv om en part får en mindre andel fra distribusjonsprosessen, vil de være fornøyd med fordelingen siden de får det de ønsker.

Ulemper.

Ulemper ved distribusjonsforhandling Til tross for at distribusjonsforhandling har vært brukt i forretningssfæren i lang tid, er det fortsatt ikke uten ulemper. Listet nedenfor er flere ulemper ved allokeringsmatching som gjør det til et dårlig valg for allokeringsformål.

1. 1. Fordelingsforhandlinger er ikke nødvendig. Grunnleggende prinsippet om forhandling for inntektsfordeling er at det alltid vil være en situasjon der du taper. Hvis en side vinner, er den andre siden bundet til å tape. Ved fordelingsbud legges det til grunn at det ikke er anledning til å øke kaken. Det er det imidlertid ikke. Hvis partnere vil, kan de utvide kaken. De kan sikre at alle parter som er involvert i distribusjonsprosessen får en lik andel. Den distributive forhandlingsmetoden kan erstattes av integrativ forhandling. Så konflikter kan deles gjennom samarbeid. Fordelingsforhandlinger
   2. En annen ulempe med handelsforhandlinger er at de kan oppmuntre partene til å opptre destruktivt. Forholdet mellom partene lider fordi begge parter fokuserer for mye på forskjellene sine i stedet for å anstrenge seg for å finne gjensidige løsninger.

Fordeler med distribusjonshandel

Fordelingsforhandlinger er gunstig bare i situasjoner der fordelene ikke deles av alle. Ved å bruke fordelingsforhandlinger kan hver part være trygg på at den vil få maksimalt utbytte av forhandlingene.

Et eksempel på distribusjonsforhandling.

1. 1. • Det første eksemplet på distribusjonsforhandlinger er når en person prøver å kjøpe en bil. Det er to parter involvert i denne transaksjonen: selgeren og kjøperen. Begge parter har til hensikt å få maksimalt utbytte av transaksjonen.

Selger ønsker å selge bilen for høyest mulig pris, og kjøper ønsker å betale minst mulig. Forhandlinger som foregår mellom begge parter er et passende eksempel på fordelingsforhandlinger. Fordi det er mindre sannsynlig at begge parter vil gjøre forretninger med hverandre i fremtiden. Derfor bør du ikke være redd for å ødelegge forholdet ditt.

Fordelingsforhandlinger

Derfor forhandler begge parter for å få den beste avtalen. Til slutt får den ene parten den bedre siden av avtalen. Enten selger selgeren bilen til en god pris, eller så klarer kjøperen å få et bedre tilbud på den.

1. 1. • Begrepet distributive forhandlinger brukes også ofte ved eiendomssalg. Transaksjonen skjer mellom kjøperen av eiendommen og eiendomsmegleren. En eiendomsmegler bestemmer prisen på en eiendom basert på ulike egenskaper, som eiendommens beliggenhet og markedsverdi.

I dette tilfellet har megler til hensikt å selge eiendommen til høyest mulig pris. I dette tilfellet prøver kjøper å få lavest mulig pris for eiendommen. I dette scenariet vil integrerende forhandlinger ikke fungere siden ingenting kan gjøres for å sikre at begge parter kan nyte en vinn-vinn-situasjon. Dermed brukes begrepet distributiv forhandling for å avgjøre transaksjonen mellom begge parter. Til syvende og sist vil den ene parten tjene på avtalen, mens den andre vil møte tap.
Distribusjonsforhandling er nyttig ved kjøp av slike eiendeler, som biler, biler, eiendom. Prisen på slike eiendeler er omsettelig, og den parten som kan forhandle får en bedre avtale.

Utgang

Distributiv forhandling er forhandlingsprosessen som skjer mellom parter involvert i prosessen med å dele ressurser. Gjennom fordelingsforhandlinger forsøker hver part å få maksimalt utbytte av forhandlingene. Imidlertid er integrative forhandlinger et bedre valg enn distribusjonsforhandlinger som i integrative forhandlinger; partene arbeider for at alle skal få likt utbytte av fordelingen.

 АЗБУКА

Konflikter – hvordan håndtere og skritt for å løse dem?