bindinger er finansielle instrumenter som bedrifter, myndigheter og andre organisasjoner utsteder for å skaffe ekstra midler for å finansiere ulike prosjekter og aktiviteter. Obligasjonseiere, kalt obligasjonseiere, gir lånekapital til utstederen (utstederen) i bytte mot en forpliktelse til å betale renter (kuponger) og returnere obligasjonens pålydende verdi ved forfall.
Her er de viktigste aspektene ved obligasjonsbeskrivelsen:
- Utsteder: En utsteder er en organisasjon eller et statlig organ som utsteder obligasjoner. Utstedere kan omfatte selskaper, myndigheter, kommuner og andre institusjoner.
- Nominell kostnad: Dette er den opprinnelige kostnaden som utstederen godtar å returnere til investorene ved forfall av obligasjonen. Obligasjoner kan ha forskjellige pålydende verdier.
- Begrep : Perioden etter hvilken utsteder forplikter seg til å returnere pålydende. Tidsrammen kan variere fra flere måneder til tiår.
- Kuponger: De gir vanligvis årlige eller halvårlige betalinger kalt kuponger. Kuponger representerer rentebetalinger til investorer.
- Rente: Utsteder setter en viss rente, som avgjør размер kuponger. Denne prisen kan være fast eller variabel.
- Markedspris: Prisen de kan selges til på annenhåndsmarkedet. Det kan være høyere eller lavere enn pålydende, avhengig av markedsforhold og renter.
- Kredittvurdering: De kan ha vurderinger som vurderer kredittverdigheten til utstederen. Disse vurderingene påvirker obligasjoners attraktivitet for investorer.
- Likviditet: Dette er et mål på hvor enkelt noe kan selges på markedet. Høy likviditet gjør dem mer attraktive for investorer.
- Bruk av midler: Utstedere bruker midler samlet inn gjennom obligasjoner til å finansiere prosjekter, betale ned annen gjeld eller andre bedriftsbehov.
- Obligasjonseieres rettigheter: Obligasjonseiere har rett til å motta kuponger og returnere pålydende ved forfall. De kan også delta i stemmegivning på obligasjonseiermøter.
Obligasjoner er et viktig verktøy for å diversifisere en investeringsportefølje og finansiere gjeld
