DAGMAR-modellen (Defining Advertising Goals for Measured Advertising Results) er en modell utviklet av Russell Colley for å definere og måle resultatene av reklamekampanjer. Den ble introdusert i 1961 og har blitt mye brukt innen markedsføring og reklame.

I stedet for å gi en kompleks forklaring, vil jeg gi en enkel en. Russell Colley observerte at selv om folk investerte i reklame, måtte de investere mye tid i andre typer markedsføringsaktiviteter for å få avkastning på annonsering. Dette er fordi ROI fra annonsering var ukjent.

Følgelig foreslo Russell 2 hovedmåter for å oppnå maksimalt avkastning på investeringen kun gjennom reklame. Derfor kunne et selskap som tenkte på 10 forskjellige måter å markedsføre produktene sine sjekke avkastning på investeringen inn i reklame når hun trengte å studere hvor effektiv annonseringen hennes var.

Modell DAGMAR

De to hovedtingene som DAGMAR-modellen sto på var

  1. Opprette en kommunikasjonsoppgave for å nå mål
  2. Definere formålet med kommunikasjonsoppgaver slik at resultater kan måles.

A) Kommunikasjonsutfordringer knyttet til DAGMAR-tilnærmingen.

En markedsføringsoppgave er en kombinasjon av reklameaktiviteter, merkevarebygging og muligens kundeserviceaktiviteter. Markedsføringens arbeid er helhetlig og derfor må det se på hele organisasjonen. Annonsearbeidet er mer individuelt, og derfor vurderes ikke organisasjonen.

For å måle at oppgaven som er tildelt annonsering etterpå kun måles med synspunkter reklame utviklet Russell Colley kommunikasjonsoppgaver. Å lage en kommunikasjonsoppgave som involverer kommunikasjon mellom bedriften og forbrukeren var utelukkende annonseavdelingens ansvar.

Hensikten med kommunikasjonsoppgavene i DAGMAR var som følger.

  1. bevissthet . Kommunikasjonsmål er å gjøre forbrukeren oppmerksom på et merke eller et produkt.
  2. forståelse . Disse oppgavene hjalp også forbrukeren til å forstå egenskapene og funksjonene til produktet, samt hva produktet vil gjøre for forbrukeren.
  3. Dom - kommunikasjonsoppgaven overbeviste kunden om at dette produktet var ment for ham.
  4. effekt . Til syvende og sist, etter domfellelse, måtte klienten oppmuntres til å handle.

Du vil legge merke til at ACCA-modellen ovenfor ligner på AIDAS-salgsmodellen. Dette er fordi AIDAS brukes til å måle effektiviteten til salgsteknikker. På samme måte brukes ACCA-modellen for å forstå effektiviteten av reklame og kommunikasjonsoppgaven som reklame utfører.

Men i DAGMAR-modellen er ikke problemet begrenset til bare å lage en kommunikasjonsoppgave. Fordi det er veldig vanskelig å lage denne oppgaven hvis annonseringsmålene ikke er kjent. Hvis du ikke vet HVORFOR du kommuniserer med en klient, hvordan vil du da kommunisere? Dermed inkluderte DAGMAR også å definere kommunikasjonsmål.

B) Sette mål. Modell DAGMAR.

Den nest viktigste oppgaven til DAGMAR var å bestemme reklamemålene eller kommunikasjonsmålene som skulle opprettes. Når du har definert målene dine, blir det relativt enklere å måle annonseringsresultatene.

Med dette trekket ga Russell Colley også mer ansvar til reklameavdelingen. De var ikke bare ansvarlige for reklamene som ble laget, men også for hvor godt de forsto formålet med annonsen og hvordan de inkorporerte disse formålene i kommunikasjonsmålene sine.

I moderne tid vet vi at reklame brukes til å introdusere et produkt, skape merkevareverdier, for salgsfremmende foranstaltninger eller for en enkel tilbakekalling av et gammelt merke. Alt dette er imidlertid for reklameformål og utgjør 2. del av DAGMAR.

Målene for annonsering i DAGMAR er som følger:

  • Spesifikke og målbare mål .

Mål bør være en presis erklæring om hva annonsøren ønsker å oppnå gjennom kommunikasjonen. Ønsker han å styrke merkevarebildet, maksimere merkevaretilstedeværelsen, gå inn i nye markeder eller øke det totale salget?

  • Definer målgruppen din .

Før du starter en kommunikasjonsoppgave, må du være så presis som mulig bestemme målgruppen. Er du rettet mot ungdom, voksne, seniorer? Enhver av de ulike formene for segmentering kan brukes til å definere målgruppen.

  • Graden av endring som søkes.

Hvilket nivå av kundeoppfatning, holdning eller bevissthet ønsker du å endre? Hvis en kunde vet om et produkt, vil du at deres negative holdning skal endres til en positiv? Eller, hvis markedet er helt uvitende, vil du at hele markedet skal vite eller at kun målgruppen selv skal være delvis bevisst? Disse endringsgradene som vil være målet for kommunikasjonsoppgaven må bestemmes på forhånd.

  • Periode .

For å nå målene for kommunikasjonsoppgaver, hvor mye tid er du villig til å bevilge. Hvis du tror at et produkt i løpet av en måned kan skape gjenkjennelse gjennom hele markedet, så tar du veldig feil. Dette er grunnen til at store annonsører prøver å introdusere et produkt innen 3 måneder og deretter snakke om dets funksjoner og fordeler de neste 3 månedene for å øke merkekjennskapen og aksepten. Et definert tidsrom gir bedre målbarhet.

Så, som du kan se ovenfor, innebar DAGMAR-modellen å definere målet for en kommunikasjonsoppgave, og deretter lage kommunikasjonsoppgaver som i seg selv var målbare.

DAGMAR-modellen brukes av mange annonseplanleggere for å lage reklame- og markedsføringsplaner. Denne tilnærmingen brukes også til å sette mål annonsering og måling av resultater mot plan. Russell Coleys arbeid førte til forbedring av reklameverdenen fordi disse kommunikasjonsoppgavene ikke bare var relatert til salg, de oppnådde ulike organisatoriske mål gjennom annonsering alene.

Annonsens historie: definisjon og fullstendig kronologi

BCG matrise - modellanalyse, forklaring

Millennials i arbeidsstyrken: hvem er de og hvordan tiltrekke dem?

ABC

FAQ. Modell DAGMAR.

  1. Hva er DAGMAR-modellen?

    • DAGMAR-modellen er en strukturert tilnærming til planlegging og måling av reklameeffektivitet. Hun foreslår fire stadier: bevissthet, forståelse, overbevisning og handling.

  2. Hva er hovedtrinnene i DAGMAR-modellen?

    • DAGMAR-stadier inkluderer:
      • Bevissthet: Skape eksistensbevissthet hos forbrukere продукта eller merke.
      • Forståelse: Formidle informasjon slik at forbrukerne forstår hva produktet er og hvilke fordeler det gir.
      • Dom: Å danne en positiv mening om produktet og overbevise forbrukerne om verdien.
      • Handling: Oppmuntre forbrukere til å ta spesifikke handlinger, for eksempel å kjøpe et produkt.

  3. Hvilke beregninger brukes for å måle suksess under DAGMAR-modellen?

    • Beregninger kan inkludere nivåer av bevissthet, forståelse, tro og handling, samt spesifikke indikatorer som salgsvolum og markedsandel.

  4. Hvordan velge mål for en annonsekampanje ved hjelp av DAGMAR-modellen?

    • Mål velges basert på ønsket effekt på hvert trinn: øke bevisstheten, øke forståelsen, øke overtalelsen og stimulere til handling.

  5. Hvilke fordeler gir DAGMAR-modellen?

    • DAGMAR-modellen gir en strukturert tilnærming til å utvikle annonsekampanjer og gir også klare kriterier for måling av effektivitet, noe som gjør det lettere å evaluere resultater.

  6. Hva er begrensningene til DAGMAR-modellen?

    • Noen kritikere påpeker begrensningene til DAGMAR-modellen, som dens fokus på merkevarer, dens vekt på kognitive aspekter, og dens mangel på hensyn til forbrukernes emosjonelle reaksjoner.

DAGMAR-modellen er fortsatt et viktig verktøy for markedsførere og annonsører, og gir en strukturert og målbar tilnærming til å oppnå og måle annonseringsmål.